onsdag 28. november 2012

Aeternis

She leapt off the branch and built her wings on the way down

søndag 18. november 2012

Evigheten pluss 1

Hadde bare alle diktene dine vært om deg, og meg, og deg og meg, da ville jeg elsket deg til evigheten pluss 1.

Poetica Mulier, dra til helvete.

Poesien flyter rundt oss, kveler oss med sine langsomme, milde åretak. Slører øynene. Hvisker om bedre tider og livgivende søvn. Hun er en lunefull elskerinne, denne Poetica Mulier. Legger lange, senete fingre rundt skuldrene mine og forsøker forsiktig å riste meg tilbake i live. Jeg takker selvsagt høflig nei, vel vitende om at det bare er et triks for å få en del av sjelen min igjen. Jeg legger meg ned, åpner meg for verden, roper, "Se! Her er jeg!" og håper du vil lukke meg igjen, omfavne meg og gi meg en bitteliten flik verdensfred eller bare litt god sex. Jeg venter, og jeg lengter, og jeg venter igjen, jeg kan ikke annet, og jeg håper du kommer denne gangen, selv om jeg ikke tror det. Jeg er raspet opp fra innsiden, dissekert og undersøkt og funnet for lett, for vanskelig. To poetiske livskunstnere som finner hverandre. Det viser seg at diktene er vår velsignede forbannelse, alt har betydning, alt har symbolsk mening, blir et bilde på verden, hverandre, kjærligheten. Vi kan ikke holde det ut, vi vaier i stormen og orker ikke ta sjansen på å ha en slik makt, å være så klar over at ord gir arr. Kanskje du óg venter. Kanskje du sluttet å vente, for lenge, lenge siden.

Vener

Åpna Ann Helens pc ein dag, og kom over dette:
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bra damer. Eg blir lukkeleg <3 Måtte eg ein dag visa meg dei verdig.

lørdag 17. november 2012

Husk å holde deg varm! Forskning viser at om en ikke fryser, økes sjansen for orgasme betraktelig. Så husk sokkene! ;p Og dette: http://www.youtube.com/watch?v=xf66Lmrqk00&feature=BFa&list=PL221B13914A7EF3A2 er den mest sexy låten jeg vet om.

onsdag 14. november 2012

La navnet mitt forbli det dagligdagse ordet det alltid var. La det bli uttalt uanstrengt, uten at en skygge hviler over det. - H. S. Holland

mandag 12. november 2012

- Her, ta jakken min. (Jeg elsker deg)
- Det går bra. (Jeg vil bare gå)
- Hvordan har du hatt det? (Tenker du noen gang på meg?)
- Helt greit. (Nei. Hele tiden.)
- Jeg hørte om din mor. (Kan vi prøve igjen?)
- Mhm... (Hvorfor ringte du aldri?)
- Jeg beklager. (Jeg kan forandre meg)
- Takk. (Jeg tror deg ikke)
- Hvordan går det med jobben? (Jeg elsker deg)
- Du vet. Slitsomt. (Jeg elsker deg for høyt)
- Men, vi snakkes da. Hils. (Kom med meg)
- Ja. vi gjør det. (Aldri igjen. Alltid igjen.)

- Farvel.
- Farvel.

Drømmene våre flyr over hodene våre. Kolliderer med hjerteskjærende knas. Knekker vingene og tvinger oss opp på kne. Vi elsker å la verden hvile på våre skuldre, som om vi virkelig var viktige og ansvarlige. Det finnes ingen store sammenhenger. Det finnes bare meg og deg. Og du? Du forlot åstedet for lenge siden.

søndag 11. november 2012

Hjerte, smerte, etc, etc

Fortell meg hvem du elsker og jeg vil si deg hvem du er.

De tre ordene

Jeg har aldri sagt "jeg elsker deg" til noen. Men det finnes en jeg elsker. Det finnes en jeg tenker på når jeg ikke vil. En som dukker opp når jeg sover. Det finnes en jeg elsker.
Kanskje det er deg.

Lorem ipsum

Det svir så hardt at jeg ikke klarer gråte, spise, bare røyke uendelige sigaretter og forbanne meg i hjertet, du har elsket dem alle, du kaller meg det samme som dem og det er en løgn, for jeg er min egen og du ser bare henne, dem, og kunne jeg drept deg med kaldt blod hadde jeg gjort det, men jeg brenner ihjel og har ingen steder å gjøre av meg annet enn her, og jeg prøver å male, prøver å skrive, skrike, vil ikke la deg se meg falle sammen, men jeg elsker deg, og kan ikke annet og har alltid gjort det og det teller ikke for du har sagt det før jeg har aldri det. Og kunne jeg noe annet ville jeg valgt det, nei, jeg lyger, jeg ville valgt deg en million ganger til, men noen burde skrive en bok, for dette er forbannelser fra Fanden og du kveler meg her jeg ligger, og kunne du bare sett bak øynene mine kunne vi gjort alt og livet hadde vært uimotståelig og trøttende og absolutt fantastisk, men siden jeg er selvstendig (klarte meg selv fra jeg var fire måneder av) kommer jeg ikke til å la deg drukne meg, jeg tar revolveren og planter ni glødende kull i tinningen, for heller dø stående enn leve knelende, og jeg elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg.

torsdag 8. november 2012

Heltene

Hun som ler akkurat litt for høyt og litt for lenge. Han som spiser den siste sjokoladebiten. De som ikke klarer å la være å danse på gaten, selv om de vet de ser tåpelige ut. De som putter blomster i håret og fremdeles tror på verdensfred. De som ikke tror på fred i det hele tatt, og fremdeles fortsetter. De avhengige. De som må gripe livet og holde det hardt inntil seg, som holder det så hardt at det må ruses vekk for at de ikke skal miste grepet. De som fortsetter å vandre når horisonten ikke er annet enn grå skyer og mer regn.
Den gamle uteliggeren, for krokrygget til å se noe annet enn føtter, men som fremdeles setter seg ned for å mate fuglene. Han som skriver dikt i sene nattetimer. Hun som er deprimert, men fremdeles gir deg en oppmuntring. Han som elsker og ikke får til å vise det. De som brant, og de som faller.
De er mine helter. De som det alltid er litt for mye eller litt for lite av. De som ikke helt finner seg til rette. De som har gitt opp å forsøke. De som ennå prøver. De som ikke forstår, og de som forstår så altfor godt. Min helt er deg.
-------------------------------------------------------------------------------------
You are the art of the impossible.
-------------------------------------------------------------------------------------

onsdag 7. november 2012

Når en må holde hender alene.

Når en må holde hender alene. Da er ikke verden så liten allikevel. Når hånden som stryker deg over håret om kvelden er din egen.
De dagene skinner ikke solen. De dagene er kaffen kald.
De dagene sitter pusten fast i ryggen.
De dagene skjer det aldri noe spesielt. De dagene tenker jeg ikke på noe fint.
De dagene ble laget mens vi snakket forbi hverandre.
De dagene savner jeg deg allikevel ned i tærne.

fredag 2. november 2012

Dagene fløy forbi og gikk akk, så sakte.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
AUGUST OG SEPTEMBER DANSET MELLOMROMMENES FLAMENCO Vi drømmer og vi drømmer og vi har intet å si. Mens kloden fortæres venter vi på bedre vær. Vi er alle sultne, for tingene rumler i magen, og stikker hull på myke håp og brukte minner. Solen står enda opp, og vi gir ikke opp søket.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 07.08 - 2012 Det svetter sigarettaske ned trappene fra den gamle leiligheten. "Sjøsprøyt og visvaseri" er dagens motto. Vil du ikke ha påfyll legger jeg deg på is. Fantes bare gode, gamle forbannelser, og et ondt øye her og der. Da skulle vi ledd og danset på bålet. Frykten ville sivet bak krinklene, og verden ville hatt litt mer mening, litt færre ørkensamtaler. "Om bare," tenker jeg, og smiler høflig. -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
TIDSTYV Tiden har gått, og returnert, litt mer slitt på overflaten. Graviteten ler, mens vi tror vi kan bære verden. Og skjebnen smiler, dog ofte noe ironisk. -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KLOKHETENS SPRØYT -Kanskje vi bare blir syke for å klare å slappe av. Kanskje jeg ikke egentlig husker nakken din bøyes. De skråler i gatene selv om klokken er fem. Eldre menns råd burde være enkle å følge. Men de er menn med råd. Hva vet vel de.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- EN LITEN OPPDAGELSE OG STILLE SUMMING Fem døde veps på fem minutt. Hvorfor døde de? Var det for mye sex i rommet? For lite tilgivelse? De fikk en begravelse i askebegeret i vinduet. Døde de lykkelige fordi de fant sjalet med parfymen, overbevist om at dette var blomsterengen i deres himmel? Eller desperate, søkende etter friheten utenfor rekkevidde? Hvem vet? Har noen forsket på vepsens siste tanke? ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- REPETISJON Det finnes viktigere ting. Så satt vi her da. Uviktighetens midte. Jeg har drukket for mye, og du vet ikke annet språk enn oppgivelse. Prosjektet "Redd Verden" har jeg krasjforlatt, og du har ikke engang funnet ditt. La oss klappe skilpadder og flytte ut i hagen. Kanskje imorgen blir bedre.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ FORULEMPET OG FORARGET "Kjære VG-redaktør. - Jeg skriver dette i dyp frustrasjon. Deres magasin har alltid vært en stor glede og utfordring for meg i hverdagen. Jeg sitter her med torsdagsnr. August 30., 2012, nr. 240. og blar og blar. Beklageligvis kan jeg, på tross av nitid saumfaring, ikke finne dagens horoskop. Finnes det en plausibel forklaring på dette? Jeg kan vanskelig beskrive min frustrasjon og fortvilelse på det tidspunkt jeg oppdaget at "Dagens Horoskop"-spalte var utelatt. Kommer De og deres ærverdige medarbeidere til å fortsette utelatelsen av denne utmerkede spalten, er dette rett og slett en tilgivelig glipp, eller kan det faktisk være slik at dette er en horrid konsekvens av endring i Deres format? Isåfall må jeg, med tungt hjerte og dype beklagelser i fremtiden heller forholde meg til et annet magasin. Jeg håper allikevel det beste. Mvh. Maria Tirn, trofast leser siden -56 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ ET FLYDIKT PÅ SAMMENKRØLLET PAPIR Jeg vil at du skal oppdage meg hvert øyeblikk, og hver gang bli forundret. Jeg ber om millioner, og du har sikkert bare småstein. Jeg vil at du skal velge meg tusen ganger om igjen, og hver gang jeg tror du vil gi meg opp, teller du en ny fregne. Hvordan våger jeg å stille slike krav fra urimelighetens høyborg? Jeg, den narsissistiske, hun som aldri lærte å lytte, og alltid tenker mest på seg selv? Men jeg vet at havet er like salt som tårene. Og kroppene våre er levninger av stjernestøv som flyter gjennom rommet. Hvordan skulle jeg kunne la være å stille krav? Hvordan kan du la være å si ja? -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
HIMMELROPENDE / bestøvende, kataklysmisk og / katastrofalt. Slik skal vi leve! Vi drikker / av dødens vugge / og påberoper Sannheten selv / som falsknerens gud. Vi håner i elskov, og driver ap / med ulikhet. "Vet dere ikke at vi alle er de samme!?" skriker vi / og ler av sorg. Og intetheten oppløses i lag / av tid / og rom / og inntørket gråt. Vi er alle / ingenting / og mer / enn absolutt alt.

torsdag 1. november 2012

Off with their heads!

SINNE SOM UNNVIKELSESPROSJEKT.
Forbannelser har haglet de siste månedene. Opplevelsene av maktesløshet, krenkelse, nedverdigelse, forlatthet og alle andre slags nedsettende og negative subjektiv har flytt i sinnet, og ført med seg en hel del eldgamle utgytelser i ulike fora, ikke alle like flatterende. Det er ikke lenge til jeg kan betegnes som "den sinte, unge mannen" (riktignok med overveldende kvinnelige former).
Jeg har hatt en intens lyst til å knuse tallerkener og hoder, og i all hemmelighets glede fantasert om ulike (utrolig tilfredsstillende) hevnmetoder sammen med gode bitterfitter, blant annet laksativer og pinsetter har vært vurdert.
Men så var problemet verdigheten. Den har vært rimelig fraværende, men nektet å gi sitt endelige farvel, selv om den av og til gjemte seg under sengen. Med noen få unntak (riktignok grove) klarte den å holde meg unna de aller verste utblåsningene. Selv om jeg angrer på enkelte ting nekter jeg å angre for mye. Selv om jeg står ansvarlig for mine handlinger skal jeg ikke unnskylde meg for mine følelser, for det er det samme som å si at jeg er feil og mindreverdig.
Så til både de som har vært objektet for mitt sinne, og til de snille mennesker som har holdt ut med meg, vil jeg komme med en delvis beklagelse. Forhåpentligvis møter jeg forståelse, om ikke glemsel.
Jeg er av den oppfatning at sinne er en sekundærfølelse. Den følger alltid etter noe annet, som et forsvarsverk reist etter trusselen om angrep. Sinne virker som en forsvarsmekanisme. Den er kroppen og hjernens reaksjon på angrep, ekte eller innbilt. Bak sinnet ligger en mer primær følelse; av frykt, av sorg, av maktesløshet, av utilstrekkelighet. Det kan være så mangt. Jeg tror allikevel sinne nesten alltid kommer fra sorgen. Sorgen over å ikke bli respektert, ikke sett, ikke lyttet til, over å ha mistet eller aldri hatt. Over å ikke være god nok. Over å føle seg forlatt.
Jeg har vanligvis ikke turt å være virkelig sint. Konsekvensene har virket for farlige og uoversiktlige. Tryggheten som må ligge under for å tørre å kunne være sint var ikke tilstede. Redselen for å bli forlatt har vært større. Så det er nå et godt tegn at jeg har vært sint, selv om jeg øver meg på å både finne konstruktive måter å få utløp for sinnet på, men også å jobbe med mekanismene som ligger bak; følelsene som skapte sinnet til å begynne med.
Vi forsøker alle å bli sett. Det er en betingelse for vår væren her i verden. Sinne brukes ofte til nettopp det. I raseri blåser en seg opp, en roper og gjør seg stor, mer synlig, mindre maktesløs. Men selvsagt er det nettopp det en ikke blir. Sinnet fungerer som en maske som skjuler de andre sidene, og en er mer maktesløs når en ikke orker å stå med ansiktet vendt mot de såre følelsene.
Sinne er altså en forsvarsmekanisme. Den kan være deilig. Å gå ut i skogen hvor ingen kan høre deg, og skrike og banke et tre (selvsagt med ansiktet til den eller det du er rasende på), kan være befriende. Å gråte ut raseriet på en kirkegård (det beste stedet for både sorg og sinne - ingen kommer til å stille spørsmål ved det, alle lar deg være i fred) kan gi en følelse av lettelse. Og så, når en orker å la raseriet fare, orke maktesløsheten, da kan en gå igjennom den. Akseptere smerten for det den er. Som en følelse og opplevelse, som river og sliter, og som går over. Som noe en må leve igjennom. Det kan være vanskelig og hjerteskjærende. Men det er slik sorgen blir mindre. Gjennom tid. Gjennom å fortelle om smerten. Gjennom å leve den. Slik kan en bli fri.
Det er helt lov å være sint. Og det er godt å gå videre, tilslutt. I mellomtiden, om du ikke er helt klar for det enda, så:
Søk støtte i deg selv, din evne til kjærlighet og tillit til Tidens Befriende Perspektiv.  - Du har min støtte.

onsdag 31. oktober 2012

Selve lengselen er et pant på at det vi lengter etter er til.
- Karen Blixen

Get a grip or die trying

DU ER DESP! Sånn er det bare.
Følelser "har" vi, kjærlighet skjer. Følelser bor i mennesket. Men mennesket bor i sin kjærlighet.
- Buber (1967: 16)

Møtet og Svaret

Det er umulig å eksistere som menneske uten andre mennesker. Kulturen former oss. Uten en annen kan vi ikke eksistere som et jeg; vi starter å være i det øyeblikket en annens blikk møter oss. Dette er ihvertfall konsensus blant mange teoretikere (sosialkonstruktivisme, narrativ teori og fenomenologi), og det kan være vanskelig å si seg uenig. Hvordan kan jeg defineres om jeg ikke har noe lignende å definere meg ut ifra? Om den andre ikke finnes kan jeg ikke ha grenser og likheter som er med på å definere mitt eget; uten sammenligningsgrunnlag kan en ikke si at noe er mens noe annet ikke er.
På lignende måte skaper vårt språk oss, slik historien gjør det. Historiene og ordene vi bærer om oss selv og andre skaper våre selvbilder. De definerer dermed samtidig hva vi tror vi kan, hvordan vi føler og tenker om oss selv og andre, og hvilken virkelighet vi mener vi forholder oss til.
Derfor vil jeg nå komme med mitt forsvar for SVARET: Hvis det er slik at vi blir til i møtet med andre, vil det å la være å se den andre være til dels det samme som å benekte den andre en form for eksistensberettigelse. Ved å ikke lytte, anerkjenne eller oppleve den andre sier en samtidig at "ditt menneskeverd er ikke viktig; din væren er underordnet min væren".
Jeg vil ikke med dette si at en skal ta alle mennesker en møter som overordnet ens egen tid og væren; det ville med stor sannsynlighet blitt falskt, og dermed være en like nedlatende handling. Men det kan finnes sameksistens, uten verken å gjøre den andre til objekt, eller degradere seg selv til underordnet. Åpenhet og tilstedeværelse er stikkordene. Ved å ikke fornekte den andres tilstedeværelse og utrykk kan en åpne rommet for å møtes på en genuin og ekte måte som anerkjenner begge veseners menneskeverd. Om jeg blir til i møtet med deg, har du, som medmenneske, en plikt til å oppleve meg.
Dialog er en grunnleggende nødvendighet for overlevelse. Dette vises blant annet hos spedbarn, som, i møte med manglende kommunikasjon til omsorgspersoner, sykner hen og dør. Det samme vises hos krigsfanger og i fengsler, hvor fraværet av menneskelig kontakt og respekt fører til psykisk og fysisk nedbrytning, ofte med påfølgende personlighetsforstyrrelser, depresjoner og selvmordsforsøk som drastiske følger. Helge Svare skriver i Den gode samtalen (2006: 57):
(...) Legg merke til hvilke metaforer vi ofte bruker for å beskrive slike opplevelser: Vi føler oss "knust". Det er noe med det som skjer som "bryter oss ned". Og det er ikke uten grunn at vi tyr til disse metaforene. Den fortvilelsen vi kan føle ved å ikke bli møtt, anerkjent og respekter, kan gi en opplevelse av at man bokstavelig talt knuses innvendig. Den ikke-dialogiske måten de andre møter oss på, rammer oss i vårt innerste. Og skjer det gjentatte ganger, over tid, kan det gi oss varige skader i form av manglende selvtillit, depresjon, og sviktende livsvilje.
Den norske filosofen Anders Lindseth beskriver det som skjer i slike tilfeller som en form for fortapelse:
"Når vi fører en samtale, er det livet vårt som kommer til uttrykk. Og det uttrykkes alltid under forutsetning av å bli møtt. Hvis det ikke blir møtt, er det på sett og vis meningsløst. Da er man fortapt i en intethet."
(Svare: 2002: 115) Ved å med vilje overse og benekte den andre skaper en maktesløshet, frustrasjon og desperasjon etter å bli sett, å eksistere. DERFOR blir jeg forbanna over uleste ansiktsbokmeldinger, ubesvarte brev og sms-er, det sosiale maktmisbruket ved å ikke svare når noen spør, eller når en uten samtykke analyserer personen og dennes utsagn som et objekt som kan kategoriseres, fremfor å ta på alvor innholdet i det som blir sagt.
Moraliserende? Sikkert. Har jeg rett? Mest sannsynlig. Bitterfitter har alltid rett.
[T]he teacher must really mean him as the definite person he is in his potentiality and his actuality; more precisely, he must not know him as a mere sum of qualities, strivings and inhibitions, he must be aware of him as a whole being and affirm him in this wholeness. But he can only do this if he meets him again and again as his partner in a bipolar situation. And in order that this effect upon him may be a unified and significant one he must also live this situation, again and again, in all its moments not merely from his own end but also from that of his partner: he must practise the kind of realization which I call inclusion (Umfassung).
(Buber 1958: 164 -5)

tirsdag 30. oktober 2012

(Mikset) Kolbein Falkeid

Uten diktet skimter jeg den bare som ett minne uten fortid Så retter hun seg strekker seg mot tyste ord i spindelvevet og plukker fragmenter av visne måneskinnsblinde samtaler Slik, tilnærmelsesvis, leser flaskeskyllersken våre liv hvor alt som er skrevet er skrevet mellom linjene Vinden underviser ham hviskende, og det utenkelige språket blir etterhvert altfor begripelig Diktet er den drømmen ensomme ord drømmer

fredag 19. oktober 2012

Stjernestøv

Plantene, gresset
trærne, fuglene
Alt roper gjennom livskraften, den ville ånden:
- Jeg er min egen. Jeg er fri.
Din eiendom
er tyveri. -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg er fremdeles opphengt
vridd hardere
enn vaskedamenes kluter
Tråkket under grunnen
under skyene

Og du går med meg
Legger kanskje ikke merke til
at det er meg
vi trør på
 
Fotsålene blør
og hjertet er tørt
Kluten er vridd opp
og ingenting
kan lenger gjøres.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Galskap er lettere gjort
enn sagt
Det går helt av seg selv
og all kontroll
er tankespinn og gammelt søppel
 
Vi er alle porselen
språk
og stjernestøv
 
Og jeg kan drikke deg vekk
underlegge sinn og sanser
i en døv og blind rus
og nyte restene
 
For jeg er mer enn du kan se
Og du er mindre
enn jeg gjør deg

Og jeg kan både sørge
og le
samtidig.

Det
visste du vel ikke. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg, elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg, elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg, elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg, elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg, elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg, elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg, elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg, elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg, elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg, elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg, elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg, elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg, elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg.
Jeg elsker deg jo.

Hilsen fra Venus


Teater


Gi meg tilbake
en sannhet uten piggtråd
færre mellomrom
sykdoms avløsende sløvhet

 Hvilken legende er dette?
- Vi har ingen helter, så

 Syng meg tilbake
gi meg sval skygge
for jeg smeltet
og arrene valgte meg.

Det vakreste jeg vet; en pjuskete,
stygg svaleunge redd for verden.

Skal vi elske hverandre? --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Du tror ditt bilde er det jeg vil ha

 Men jeg er en maler, og ser bedre enn de fleste.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg samler på alt fra gaten,
ikke ekskludert fylliker
og falne byfugler

Og du samler
alt fra trærne,
skadeskutte troster
og kronglete kongler.

Og det skrikes,
ropes
og hviskes i hjertet

 Midt i dette
skulle vi ønske
vi kunne danse

Men kakofonien
lammer våre bein.

Det er ingen tragedie
og heller ingen lykke

Det er samme språk
Vi kikker inn i hverandre

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Du bar
et ufødt barn
og en uferdig mor.

Og folk spør
hvorfor du ikke har hodet på skuldrene.

Mangel

Jeg valgte det selv, en gang for lenge siden. Det var nærmest ubevisst, men helt definitivt villet. Vi bærer havet i øynene, ruser vekk sorg. Et nordisk samarbeid, men jeg er en åttendedels gresk, det forklarer språkproblemene. Mannfolk og mus er livets krydder. Jeg kunne sovnet om noen ikke snart legger til litt piripiri. Men når jeg vandrer inn i drømmeland møter jeg alltid på deg, så ubevissthet er ingen trøst. Er vi sommerfugler eller skilpadder? Jeg vil bare være full og destruktiv.

torsdag 16. august 2012

ALL VÅRENS SORG SKAL STILNE

Et halvt år
var jeg bare
døs
      eksistens 


Inntil jeg en dag gikk
svimeløst og halvblind mot lyrikkavdelingen
av gammel vane
og ble overrasket
av et lydløst kyss bak en perm;

Tusen sommerfuglord
som strøk over sårene
dekket dem
med bandasjer
av blomsterstøv

Jeg årvåknet
og nå er jeg så levende
at jeg knapt har tid
til å være
            eksistens.

torsdag 2. august 2012

Marilyn

“I'm selfish, impatient and a little insecure. I make mistakes, I am out of control and at times hard to handle. But if you can't handle me at my worst, then you sure as hell don't deserve me at my best.”
-------------------------------------------------------------------------------------
“Ever notice how 'What the hell' is always the right answer?”
“Imperfection is beauty, madness is genius and it's better to be absolutely ridiculous than absolutely boring.”
-------------------------------------------------------------------------------------
“She was a girl who knew how to be happy even when she was sad. And that’s important—you know ”
“This life is what you make it. No matter what, you're going to mess up sometimes, it's a universal truth. But the good part is you get to decide how you're going to mess it up. Girls will be your friends - they'll act like it anyway. But just remember, some come, some go. The ones that stay with you through everything - they're your true best friends. Don't let go of them. Also remember, sisters make the best friends in the world. As for lovers, well, they'll come and go too. And babv, I hate to say it, most of them - actually pretty much all of them are going to break your heart, but you can't give up, because if you give up, you'll never find your soulmate. You'll never find that half who makes you whole and that goes for everything. Just because you fail once, doesn't mean you're gonna fail at everything. Keep trying, hold on, and always, always, always believe in yourself, because if you don't, then who will, sweetie? So keep your head high, keep your chin up, and most importantly, keep smiling, because life's a beautiful thing and there's so much to smile about.”

onsdag 1. august 2012

Den skjulte kunstformen

De av oss som ikke er blinde vil ha lagt merke til at det finnes farger lagt i mønstre, ofte skjult ute i gatene, som populært kalles graffiti, hærverk, vandalisme eller skriblerier. Et nytt fenomen har de siste par årene oppstått innen sjangeren gatekunst. Etterhvert som miljø-bekymringer har økt, og samtidig som den originale grafittiformen har inntatt kunstgallerier verden over, har det oppstått en undersjanger, nemlig mosegraffiti. For de mer estetisk og biologisk anlagte av oss vil kunstformen skape små støt av glede, mye lignende gleden over endelig å nyse. Siden kunsten hovedsakelig er bygget på naturlige ingredienser og glir inn i landskapet, kan det vanskelig kalles hærverk. Dette gjør det gjerne til inngangsporten for dere som ikke liker å gå gjennom tumulter med politiet og/eller sinte, gamle damer uten sans for estetikk eller etikk. Oppskriften er som følger: En kopp youghurt. Mose, renvasket for jord og småkryp (insektene kan sikkert spises, om du er av den kulturelt utforskende legning). En pils (valgfri type, men kjøp bergenstypen, siden du selvsagt er innflyttet patriot). Litt sukker. Pensel etter eget valg. Dette moses i en miksmaster (smoothiemaskin fungerer og, vi vet nok at du er rik). Blandingen er klar! Når du har blandingen foran deg er det bare å sette igang! Kunsten kan påføres hvor som helst, dog et hardt underlag nok vil egne seg best. Ikke påfør blandingen inne, da mose produserer mugg og uhyrer, og kan få deg til å se ting som ikke er der, mye lik måten absinth og illegale stoffer gjerne også gjør. Blandingen påføres en vegg etter ditt valg, og deretter kan du – voila! Se mosen gro. Gå gjerne tilbake en gang hver uke og påfør mer blanding om første lag var for tynt. Populære motiver er kvasidype sitater som «The new eco-nomics» og «Be freebee» (see what i did there?). Andre fine kunstverk kan utvikles, enten du liker kruseduller, portretter eller annet. Siden alle materialene er naturlige vil det være vanskelig å klassifisere ditt kunstverk som vandalisme, selv om vi selvsagt venter i spenning på lovtillegget som garantert kommer. Heldigvis er både politikere og politi treige, og du er derfor trygg et par år til. Så! Ikke vent, verden er ditt lerret!

tirsdag 31. juli 2012

Tips og triks til fattige studenter og andre interessenter

I disse kalde ballefrysende adventstider kan det være greit med en liste over elementer som gjør ventingen mot vår litt lettere. Jeg har derfor kompilert en liste over saker (- nei, ikke den japanske alkoholen, det er eksamenstid nå...) og handlemåter som kan gjøre hverdagen til et helt nytt sted å være.
------------------------
1. - Fryser du? Stearinlys gir masse varme, og flammen fra et lys inneholder visstnok like mye energi som et menneske gjør - forstå det den som kan. Fyr opp ti-tolv av disse når du våkner, så kan du kose deg i varmen etter et kvarter eller så. I tillegg er det selvsagt romantisk. Har du ikke telysholdere kan du lage dine egne av tomme vinflasker, aluminiumsfolie eller tomme bokser/glass.
------------------------
1.A - Gardiner. I typiske studenthuler er ikke isolasjonen den beste. Få deg derfor tykke gardiner, gjerne i ull eller et annet tungt materiale, og lukk gardinene om kvelden. Har du for tiden ikke råd til gardiner finnes det billige tepper på Fretex, og om også dette er uoverkommelig kan du møte opp tidlig om morgenen, når nattoget kommer fra Oslo, og plukke med deg en haug av gratisteppene som ligger igjen på setene. Hvis du opplever uforholdsmessig mye trekk kan du lage ditt eget lille krypinn med tepper og gaffateip over kjøkkenstolene og -bordet, slik vi pleide å gjøre da vi var bittesmå.
------------------------
1.B - Tepper. Mye varme forsvinner fra gulv og frosne tær, så invester i et par tepper. Funker ikke det må du be bestemor om å strikke raggsokker til jul. Endelig skjønner vi poenget med myke pakker.
------------------------
2. - Ikke råd til vaskemidler? Brukt husholdningspengene på mat eller røyk? - Bruk eddik! En mix av 1/2 del vann og 1/2 eddik fungerer utmerket til vasking. Vil du i tillegg fjerne uønskede lukter kan du la en slik blanding stå i en skål i et rom for å bli kvitt dunstene. En eddiksblanding kan og brukes til å skylle håret i, da blir det glatt og skinnende til du skal på det julebordet du ikke har råd til. Du kan også åpne tette sluk, og sparer dermed utgifter til rørlegger. Også så miljøvennlig da! 44 flere tips om eddik her: www.dagbladet.no/2011/09/28/tema/bolig/klikk/18334108/
------------------------
3. - Spar på vannet, dusj sammen, bruk samme kopp flere ganger (men ikke til gjestene dine når du har besøk), kjør vaskemaskinen på det korteste programmet (bruker du grønnsåpe sammen med det vanlige vaskemiddelet blir det skinnende rent uansett) N.B. - Ikke oppvaskmaskinen, altså. Den liker dårlig alternative såper.
------------------------
4. - Ikke råd til gaver? Lag dem selv (old, jeg vet, men det er jo mye koseligere med noe som har historie, sjel eller tid fremfor penger lagt inn i seg)! Gode tips er hjemmelagde karameller og snop, Naturvernforbundets miljøsjapper, enten på nett eller IRL, Fretex eller UFF, bind inn din egen diktbok, etc. Bare fantasien og Internett setter grenser (google gjerne Do It Yourself). I tillegg tilsier erfaring at det er mye koseligere med opplevelser enn ting, så gi vekk en barnevaktkveld, en tur til Akvariet eller Botanisk Hage, en massasje, eller still en valgfri evne til rådighet. Til våren kan jeg anbefale containerskattejakt, men det er beklageligvis vanligvis en sesongbasert aktivitet. Før i tiden ble slike gaver ansett som et tegn på materiell mislykkethet, men i disse dager er miljøbevissthet trendy. Du er derfor trygg for skulende blikk.
------------------------
5. - Det finnes mange sosiale spisesteder som ikke koster skjorta. På Robin Hood-huset i Bergen gir de vekk gratis lunsj, og på kaféen til Kirkens Bymisjon har de mat for en billig penge. Slike steder finnes også andre plasser i landet. Kudos!
-------------------------
6. - Kommer du deg ikke hjem til jul? Eller noen andre steder, for den saks skyld? Haik ivei. Bortsett fra FB og Twitter finnes det egne nettsider hvor folk som skal omkring legger inn reiseruta. Sjekk for eksempel Haikeren.no eller Couchsurfing.org. Det fungerer ofte fint å ringe trailerselskapene, som Johs Lunde, og høre hvor folk skal, evt bare møte opp tidlig om morgenen. Lastebilene som kjører har en fast reiserute og blir fulgt fra sentralen, noe som kan være en ekstra trygghet. Det er lurt å være to, men på mine reiser har jeg aldri hatt noe problem. Folk er hyggelige, men følg alltid magefølelsen, og hopp av hvis du føler noe ikke er riktig. Husk å oppdatere hvor du er på mobil, og ha selvsagt med deg pepperspray og voldsalarm ;) Bortsett fra det, smil og vær hyggelig! Og ikke minst - nyt det gode selskapet og eventyrlysten.
-------------------------
7. - Mat: Gå på dumpsterdiving! Fenomenet går ut på at en på kveldstid finner ut hvor butikker hiver dagens kastede mat, og deretter plukker med seg det en vil ha. Mye av maten som kastes idag har mye lengre levetid enn pakningen hevder, dette bl.a. for at ikke selskapene som selger produktet skal kunne klandres om noe går galt. Men veldig mye mat er fullt brukbar, noe bl.a. Fremtiden i Våre Hender flere ganger har bevist ved å lage Matgilder mot hungersnød: en haug med gratis måltider laget kun av mat som opprinnelig skulle kastes. Husk at kroppen vår er fullt utvikla for å finne ut om mat er dårlig eller ikke helt selv, ved hjelp av lukt, øye og smak. Stol på deg selv. Det finnes nettsider som forklarer fremgangsmåte og tips, sjekk f.eks. iamnotabum.wordpress.com/2012/03/20/that-is-how-you-do-it/ -- Hvis dette blir for drøyt for deg: Rema 1000 er faktisk billigst, sjekk alltid kilopris, frossent er ofte billigst og du sparer vanligvis på å kjøpe store kvanta. Røyner det virkelig på, kan en leve lenge på brokkoli, kål, løk, pølser, kylling og nudler. En finner ofte billigere grønnsaker, frukt og krydderier på innvandrersjapper. Og ser du et tilbud er det ikke sikkert du tjener noe på det. Lykke til.
8. - Menn, vin og sang varmer mest! Inviter derfor hyppig på spleisemiddager. Du får både billigere mat, masse kos, og panten attpåtil! Slikt har reddet mang en fattig studentsjel. Og så funker det så bra mot den luskende ensomheten, som dermed ikke får mulighet til å stjele verken tiden og livskraften din. Er du skikkelig vill kan du til og med invitere på kreativkveld, og fikse julegavene sammen med andre. Så! Blir ikke førjulstida, hjertet og lommeboka bedre av alt dette får du stikke innom legen, ellers burde dette gi et realt oppløft. Så, kommer du på spleisemiddag snart, eller?

torsdag 26. juli 2012

Hjelpende hånd.

Jeg møtte en gang en gammel gjøgler, på en anarkistballongfestival i Christiania. Jeg lærte å passe på kroppen min da han bandasjerte hånden min og satte et plaster på et skrubbsår, selv om jeg sa at det gikk fint. Vi bygget kunst ut av søppel og danset på Københavns torg. Livet var ikke så verst. Husk at du teller.

tirsdag 3. januar 2012

Od Only Knows (What I'd Be Without Û)



I got poured a juice and a Joe
and I got kissed by the Capri Sonne
I had to, the moment was there for my bow
and my, how it tasted
It just goes to show
 that kissing is easy
for those that are blown

When I think to please him
I come as I go
I love him so dearly, my greatest,
my Io





Asterix, Asterix, Asterix

Ha en fin helg, flotte!
<3