Når en må holde hender alene. Da er ikke verden så liten allikevel. Når hånden som stryker deg over håret om kvelden er din egen.
De dagene skinner ikke solen. De dagene er kaffen kald.
De dagene sitter pusten fast i ryggen.
De dagene skjer det aldri noe spesielt. De dagene tenker jeg ikke på noe fint.
De dagene ble laget mens vi snakket forbi hverandre.
De dagene savner jeg deg allikevel ned i tærne.
