(Mikset) Kolbein Falkeid

Uten diktet skimter jeg den bare som ett minne uten fortid Så retter hun seg strekker seg mot tyste ord i spindelvevet og plukker fragmenter av visne måneskinnsblinde samtaler Slik, tilnærmelsesvis, leser flaskeskyllersken våre liv hvor alt som er skrevet er skrevet mellom linjene Vinden underviser ham hviskende, og det utenkelige språket blir etterhvert altfor begripelig Diktet er den drømmen ensomme ord drømmer