----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
AUGUST OG SEPTEMBER DANSET MELLOMROMMENES FLAMENCO
Vi drømmer og vi drømmer
og vi har
intet å si.
Mens kloden fortæres venter vi på bedre vær.
Vi er alle sultne, for
tingene rumler i magen,
og stikker hull
på myke håp og
brukte minner.
Solen står enda opp,
og vi
gir ikke opp søket.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
07.08 - 2012
Det svetter sigarettaske
ned trappene fra den
gamle leiligheten.
"Sjøsprøyt og visvaseri" er
dagens motto.
Vil du ikke ha påfyll
legger jeg deg på is.
Fantes bare gode, gamle
forbannelser,
og
et ondt øye her og der.
Da skulle vi ledd
og danset på bålet.
Frykten ville sivet
bak krinklene,
og verden ville hatt
litt mer mening,
litt færre
ørkensamtaler.
"Om bare," tenker jeg,
og
smiler høflig.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
TIDSTYV
Tiden har gått,
og returnert,
litt mer slitt på overflaten.
Graviteten ler,
mens vi tror vi kan
bære verden.
Og skjebnen smiler, dog ofte
noe ironisk.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
KLOKHETENS SPRØYT
-Kanskje vi bare blir syke
for å klare å slappe av.
Kanskje jeg ikke egentlig
husker nakken din bøyes.
De skråler i gatene
selv om klokken er fem.
Eldre menns råd
burde være enkle å følge.
Men de er menn med råd.
Hva vet vel de.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
EN LITEN OPPDAGELSE OG STILLE SUMMING
Fem døde veps
på fem minutt.
Hvorfor døde de?
Var det
for mye sex i rommet?
For lite tilgivelse?
De fikk en begravelse
i askebegeret i vinduet.
Døde de lykkelige
fordi de fant sjalet med parfymen,
overbevist om at dette var
blomsterengen i deres himmel?
Eller desperate, søkende etter friheten
utenfor rekkevidde?
Hvem vet?
Har noen forsket
på vepsens siste tanke?
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
REPETISJON
Det finnes
viktigere ting.
Så satt vi her da.
Uviktighetens midte.
Jeg har drukket for
mye,
og du vet ikke annet
språk enn oppgivelse.
Prosjektet "Redd Verden"
har jeg krasjforlatt, og du
har ikke engang funnet ditt.
La oss klappe skilpadder
og flytte ut i hagen.
Kanskje imorgen
blir bedre.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
FORULEMPET OG FORARGET
"Kjære VG-redaktør.
- Jeg skriver dette i dyp frustrasjon.
Deres magasin har alltid vært en stor glede og utfordring for meg i hverdagen.
Jeg sitter her med torsdagsnr. August 30., 2012, nr. 240. og blar og blar. Beklageligvis kan jeg, på tross av nitid saumfaring, ikke finne dagens horoskop.
Finnes det en plausibel forklaring på dette?
Jeg kan vanskelig beskrive min frustrasjon og fortvilelse på det tidspunkt jeg oppdaget at "Dagens Horoskop"-spalte var utelatt.
Kommer De og deres ærverdige medarbeidere til å fortsette utelatelsen av denne utmerkede spalten, er dette rett og slett en tilgivelig glipp, eller kan det faktisk være slik at dette er en horrid konsekvens av endring i Deres format?
Isåfall må jeg, med tungt hjerte og dype beklagelser i fremtiden heller forholde meg til et annet magasin. Jeg håper allikevel det beste. Mvh. Maria Tirn, trofast leser siden -56
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
ET FLYDIKT PÅ SAMMENKRØLLET PAPIR
Jeg vil at du skal
oppdage meg
hvert øyeblikk,
og hver gang
bli forundret.
Jeg ber om millioner, og
du har sikkert bare småstein.
Jeg vil at du skal velge meg
tusen ganger om igjen,
og hver gang jeg
tror du vil gi meg opp,
teller du
en ny fregne.
Hvordan våger jeg å stille
slike krav
fra urimelighetens høyborg?
Jeg, den narsissistiske,
hun som aldri
lærte å lytte,
og alltid tenker
mest på seg selv?
Men jeg vet at havet
er like salt som tårene.
Og kroppene våre er
levninger
av stjernestøv som flyter gjennom rommet.
Hvordan skulle jeg kunne
la være å stille krav?
Hvordan kan du
la være å si ja?
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
HIMMELROPENDE /
bestøvende, kataklysmisk og /
katastrofalt.
Slik skal vi leve!
Vi drikker /
av dødens vugge /
og påberoper Sannheten selv /
som falsknerens gud.
Vi håner i elskov,
og driver ap /
med ulikhet.
"Vet dere ikke at vi alle er de samme!?"
skriker vi /
og ler av sorg.
Og intetheten oppløses
i lag /
av tid /
og rom /
og inntørket gråt.
Vi er alle /
ingenting /
og mer /
enn absolutt alt.
