mandag 3. januar 2011

Vårskumring

Å danse som apacher, kjenne at en er like stor som hele jorden og like liten som det minste vesen i den, være ydmykheten, hyllesten, krigsuttrykket og kjærlighetssangen.

Jeg ser glimtet av gjenkjennelse i deres blikk når de forstår hvem jeg og at jeg er kvinnen du snakket om da du fortalte historien som satte seg fast i hjertene deres

Det er vårnatt og du sier - Det finnes andre ting enn vår, jeg nikker og sier – gjør slik du er skapt for. Gråt ikke over at du elsker annet enn våren og at du er gått lei av dens farger – den vil ikke forlate deg. Elsk høst, vinter og sommer, la deg ikke fortape i en enkelt ting. Hver sesong har sine funksjoner og sin skjønnhet – den enes trekker ikke fra den andre
Hver tings unikhet og helheten i alle tings sammenføyning, du er alle tings enkelhet og helhetens enhet, det finnes ingen vår uten vinter.

Når din sorg over forgjengelighet er forbi
Du er linjen som binder dem alle sammen. Du er midtpunktet, utfartsåren og den ubetydelige utkanten


Hvem skal binde verden sammen? Hva er limet?

Jeg samler på øyeblikk jeg vil du skal kjenne