ALL VÅRENS SORG SKAL STILNE

Et halvt år
var jeg bare
døs
      eksistens 

Inntil jeg en dag gikk
svimeløst og halvblind mot lyrikkavdelingen
av gammel vane
og ble overrasket
av et lydløst kyss bak en perm;

Tusen sommerfuglord
som strøk over sårene
dekket dem
med bandasjer
av blomsterstøv

Jeg årvåknet
og nå er jeg så levende
at jeg knapt har tid
til å være
            eksistens.