Hun som ler akkurat litt for høyt og litt for lenge. Han som spiser den siste sjokoladebiten. De som ikke klarer å la være å danse på gaten, selv om de vet de ser tåpelige ut. De som putter blomster i håret og fremdeles tror på verdensfred. De som ikke tror på fred i det hele tatt, og fremdeles fortsetter. De avhengige. De som må gripe livet og holde det hardt inntil seg, som holder det så hardt at det må ruses vekk for at de ikke skal miste grepet. De som fortsetter å vandre når horisonten ikke er annet enn grå skyer og mer regn.
Den gamle uteliggeren, for krokrygget til å se noe annet enn føtter, men som fremdeles setter seg ned for å mate fuglene. Han som skriver dikt i sene nattetimer. Hun som er deprimert, men fremdeles gir deg en oppmuntring. Han som elsker og ikke får til å vise det. De som brant, og de som faller.
De er mine helter. De som det alltid er litt for mye eller litt for lite av. De som ikke helt finner seg til rette. De som har gitt opp å forsøke. De som ennå prøver. De som ikke forstår, og de som forstår så altfor godt. Min helt er deg.
-------------------------------------------------------------------------------------
You are the art of the impossible.
-------------------------------------------------------------------------------------
