mandag 28. september 2015

SOM LØVET FRA EN VILTVOKSENDE SKOG


"Hjernen sitter ikke i hodet, den kommer med vinden fra strøkene omkring det kaspiske hav." - Gogol, En Gal Manns Dagbok.
Human beings make life so interesting. Do you know, that in a universe so full of wonders, they have managed to invent boredom?" - Terry Pratchett

"Eg elskar at Racine får Fedra til å seie EG ELSKAR i staden for EG ELSKAR DEG. Ho var ikkje for stolt"
-  Coeur de Lion, Ariana Reines


Eg vil ikkje lenger vere fornuftig
ikkje spara oss
eg vil ikkje at livet skal
vere berre trygt og forutsigbart og
ikkje-strekkande

du seier eg må leve
sjølv, ikkje for deg
men det er nettopp det eg gjer, det
er difor eg velgar deg
og skulle eg hatt ord
for å fortelje deg noko om kva
eg kjennar for deg ville eg
sagt at
eg elskar deg som om jorda forgår
og tilbake igjen, eller eg
elskar deg
som om jorda byrjar

du seier at no
er det å vente
at me kjem til å gli bortover
i ulike retningar
berre gi det tid, gi det
nokre år

eg tenkjer igjen
at det er noko du
framleis ikkje fattar, noko ingen
lærte deg då du var yngre eller eldre
men kanskje eg ikkje
gjer deg rettferd no
du er den som kjennar
meg best

kvifor er det slik at du
er den som veit meg?

Eg vil ikkje ta sjansen
på tilfreds liv, eg vil ha
meir, eg vil ha alt
og om du trur eg ikkje
er redd

eg lyg kver gong eg
seier eg ikkje er det
lemmane smeltar
berre eg tenkjer på å stå andlet
til andlet eller gjere
noko av betyding, skjelver
framleis
ditt hjarte?
Hendene dine

Då eg var seksten blei eg
betatt av ein på grunn
av hendene hans,
dine er heilt annleis, og
det tydar ikkje noko, hans
sjel låg i hendene og din
ligg i augekroken
og i nakken,
bakom øyret og ved
knehasane
under knokkelen på ankla
og i punktet der fingrane
delar seg
og i hendene

og mi sjel ligg i undersida av
handledda og i
augelokket
og ved dei nederste ribbeina
bak den eine skuldra og
i smileholet i kneet
og i hendene

Og eg antar ho
er lett og ledig, eg veit ikkje
kvifor eg trur det, eg
har aldri truffen ho og
eg trur ho ber uskuld med seg
eg kunne ikkje hugse sist eg kjende
meg uskuldig før denne sommaren
då alt endra seg igjen
Og eg tenker du moglegvis blir arg no
eller tenker eg prøver
øydeleggje for dykk, eg gjer ikkje det,
men eg vil ikkje snakke om
sorg meir, eg er lei
av mitt melankolske sinnelag
og taggane som heng seg fast
i alt blått
eg er ljosfarga no,
alt du såg
eg vil sjå
alt av deg
sjelene våre
vrengd.

(Kunstnaren ASMA)


DU LURAR PÅ KORLEIS EG SØV, SEIER DU?

Som ei ungfole! Rett ut frå mor si, vaklande i beina, men lystig som ei fjærefjel! Eg søv som stinkdyret i Bambi, i dvale vintrane rundt. - Neida, eg søv som ein månestein, rundt og røremjukt som stilla i havets kvelving. Eg søv som ringane etter fjøresteinens dalande fall, i vidande, møtande sirklar. - Eller – eg søv nok heller som ein fjellklatrar, tidvis og tungt i rykk og napp når eg kan. Eg søv som barndomen, med åpne hender og ein kvitveis lurande i kinnet, sommarvinden mjukt kyssande huda. Eg søv som det jaga tungsinnet, uroleg og med grafsande hendar frå draumenes åtgaum og lakenets klissklausande lenkjer rislande rundt klamheita. Eg søv lett, fort vaknande, vár ljos og lyd, som eit vesalt barn i ei draumeseng.


Du lurar på korleis eg søv, seier du? - Eg søv

med den eine handa
berørande den andre
fingrane lett kvilande mot kvarandre
utan pute
og med håret
lagt i ei vingje opp frå hovudet
som duvande, milde dun
over ei voggevise.


VINGENES VOKSESMERTER

Forvandlet sort til hvitt og
hvitt til endeløshet jeg gikk ned langs
Under håndflatene mine
brant en ordløs skam over å
ikke kunne endre det som var
eller ville være
mens jeg la stenene for fremtiden
i bange forutanelser

Jeg strakte meg mot ham også for
å nå steinstøtten av mine
foreldre, vi kan le av dets nyttesløshet, men
vi trenger alle å vite at vi er elsket,
skulderbladene sved


TANTE AGATHA SNØFTER

vennlig, mens Balzac godmodig forbanner meg
for ikke å ha lest de gamle klassikerne
Jeg forsvarer meg med at jeg
var for opptatt med å være gammel selv
men saken er vel heller
at du siktet så høyt
og traff så riktig
at jeg har ingen idé
om hvordan jeg
kan nå opp. For sjakk matt på en sommer?!
-Og så jeg
som trodde vi spilte bingo :P

FØLELSENES FYSIKK

Han lagrer minnene mine i ting
så jeg ikke skal miste
dem mere

ikke lenger være
historieløs

Han lagrer meg i minner
så han aldri mer
skal være uten meg.

NÆRMESTE UTSIKTSPUNKT

Og om du en dag
står ved portalen min
vet du nå
at det bare er å
komme inn

Vi kan snakke eller
være stille

Ta hverandre i hånden
og gå til nærmeste utsiktspunkt til
noe vakkert, for eksempel
elva her nede

Eller vi kan legge oss ned
og ikke reise oss igjen
før vi har beveget kroppene
i takt med hjertene 

(men eg ville venta nokre ukar til hagen min er renska fri frå muggsopp etter at varmtvannstanken begynte å trekke sine siste sukk og ingen oppdaga det før et halvt år seinare, eller til alle cellane i kroppen vår er utskifta, det går greit det òg. Men å ikkje sjå kvarandre før me er på gamlehjemmet tykkjer eg er litt for lenge.)

 
HVITHETEN

Så gjorde du deg selv
trist igjen
ved å tenke på
alle umulighetene
de umulige sjansene
og de iboende mislykkethetene overalt

du gråter over
de kolossale cruiseskipene
i havnen
og biene som dør
og kinesiske slavearbeidere
og du gråter over
utholdenheten til
menneskene, alle menneskene
som dreper og ødelegger
som du allikevel kjenner slik ømhet for
og du gråter for
at du ikke tok hånden hennes og sa

«Bli»

fordi du ikke vil gjøre noen
ufrie

Og fordi hun misforsto alt
den gangen du sa "det som skjer, det skjer"

og slik går
det store blå
og skyller over deg
når du minst
venter det

Mens hun stryker kinnet ditt
i en drøm
og håper det kan kjennes
helt forbi
fraværet



Jeg må oppklare en sak om nordlyset, og jeg føler meg ganske teit her jeg sitter, som har påstått at nordlyset er et farvel, ånder som vinker ved sin avreise og partikler som vibrerer av avslutning, hva har jeg funnet på?! Jeg må ha lidd av lysstikk, det finnes ingen annen forklaring, på den annen side må det ha skapt forvirring blant akademikerne når avhandlingen min påsto lys var mørke og eksplosjoner implosjoner, og det kommer til å bli rimelig flaut når jeg stotrende må forklare at jeg var måneforvirret og snakket over meg selv. Det avstedkommer nesten garantert en klage til universitetet, kan jeg tenke meg. Jaja. Jeg er jo en gammel hen nå og hodet er ikke like klart som det var, det er vel kanskje ikke så ille å pensjonere seg. Jeg har jo tross alt nådd mitt hundreogsyttiåttende år! ...Da får jeg jo bedre tid til å drikke portvin, spise krudlakake og elske foran peisen òg. :)




OG KANSKJE INGEN HAR FORTALT DEG DET

Men du har vinger
Lenkene som binder deg sitter i hodet
alltid i hodet.
Du, min elskede
er fri som vinden
og vinden
er vill
og jeg er forelsket i deg
og lurer på når vi skal ha barn
om vi da noen gang
skal ha barn.
For jeg drømmer om
en datter av lys
og hennes navn
bør være Lykke.



JEG REGNER MED
at mine ord umuliggjør
men jeg lever i ordene
som var de
mine siste



I BROOKLYN

dansar dykk
som om morgondagen
allereie var forbi og
gårsdagen ikkje var,
virvlande fargesprakingar
bølgande sjal
og knugen fridom

som regn mot havet.



KJÆRLIGHETEN TIL VERDEN

levde lenge på viljen
på staheten og insisteringen
Slik er det ikke lenger. Den
faller over meg
som løvet fra en viltvoksende skog

åkere av ren, destillert kjærlighet

strømmer mot meg fra
selv den pusleste ting jeg
hviler mitt blikk på.




ÆVA OG SIMONE

- saken er den at jeg ikke tar æren for skrivingen og skrivvinden jeg bedriver og blir bedaget i, for vi bundne av jorden taler i språk, tall og symboler, det gjør du óg, og det er dine usagte taler og uttalte kropp jeg lytter etter, du som roper til vinden og skriver på veggene, du som danser høyere og strekker deg etter tindene, du som hviler mot asfalten, beina og trærne, det er deg jeg støtter min stemme mot og det er du som banker hjerteslag inn i meg, og vi tilhører alle det samme folket, selv de som ikke finner veien for bare stier, for bakenfor meg er jeg deg, og i alle ords kjærlighet hører jeg Gaeas pust sterkest.

The streets are made of this.





KOESTLER

Eg spurte om eg kunne
vere ditt vatn
men det var du som
var mitt vater

    |
---  ---
    | 


OG DU SKAL LA DEG
definere også av nederlaga
For dei visar ditt mot.




BØKENE

er ikke slik de pleide
å være, de pleide være 
ord, fortellinger
Nå er de mennesker som
snakker til meg
de har ansikter og uttrykk

...og det er blitt flaut å gå på
biblioteket bare for å låne internettet,
som å være i en forsamling og
unnskylde seg høyt for at en ikke har planer om
å snakke med noen. <3



Jeg vil dele ut velsignelser
på hvert gatehjørne

fordi du er laget
av det samme stoffet som menneskene
og jeg elsker dem bunnløst
fordi de er laget
av det samme stoffet som du er

slik jorden skapte meg
og du
i dens bilde.





ALT AVHENGER AV VINKELEN

Alt avhenger 
av vinkelen
og idag forærte
himmelen ikke èn,
men to regnbuer.
Jeg er blitt gladere i regnet
med tiden.


APRIL'S KISS

Sorg er dørgende begredelig
og uutholdelig kjedelig
og det er grunnen til at jeg aldri har likt Bella
noe særlig, men så har jeg jo og 
bare sett filmene, unntagen noen leste sider
her og der, og hadde det ikke vært for at jeg har hatt
fryktelig melankolsk musikksmak
ville jeg dryppet sanger
over deg døgnet rundt. 


SELV OM JEG GRÅTER
 
Han klemmer og klemmer selv om jeg gråter
og ber om å få slippe, om å få ikke være til,
om å utsette øyeblikkene

«Nei», sier han, «du skal leve, min Maria, du
skal være til

og du skal være holdt
helt over på den andre siden, til ordene og latteren
du skal sørge ferdig nå
og jeg slipper deg ikke
Nå skal du ikke sove mer
og ikke lenger være ulykkelig»

og jeg gråter
over at jeg er
at jeg ikke slippes

Han klemmer og klemmer
han klemmer og klemmer selv om jeg gråter
og ber om å få slippe, om å få ikke være til,
om å utsette øyeblikkene

«Nei», sier han, «du skal leve, min Maria, du
skal være til

og du skal være holdt
helt over på den andre siden, til ordene og latteren
du skal sørge ferdig nå
og jeg slipper deg ikke
Nå skal du ikke sove mer
og ikke lenger være ulykkelig»

og jeg gråter
over at jeg er
at jeg ikke slippes

kullkyssene som vaskes rene
sårene som gror
arrene som blekner
forsvinner

over at det
ikke var for sent.
og jeg gråter over at jeg kan være lykkelig



DULGT SKJØNNHET

Min lysvenn er ikke
som andre venner
Han har en plass i hjertet
ingen andre får
og skulle jeg beskrevet
ham ville jeg sagt
at han er elsket
som om jorden forgår

 

"We'll always have Paris"

 

lørdag 5. september 2015

Fia, med gode ynskjer

Eg veit ikkje korleis eg
skal få fortalt deg dette, Fia, og ikkje
er det sikkert det vyrdar deg i det heile
men du veit jo

-at han er din

og eg reknar med
han er din
for ein grunn eller tolv

Så skjel ikkje til meg
i uro eller arg eller forakt, Fia

- eg vil deg ikkje noko ondt

og aldri har det vore for meg
å ville freiste å skilje to

men skinne
kjem eg til å fortsette å gjere
og det tykkjer eg 
du òg
skal halde fram med.
Og meir drama
enn det
treng me vel ikkje, nokon av oss?


fredag 7. august 2015

NÅ VÅKNER KLODEN

De var kentaurer
med lynsmeltende hover
huldere med øyne av tjern og
ild i irisen
De var flaksende, fykende griffer og følgesvenner
og forskende sfinkser med fortryllelse i fingrene
utgrunnede slangetunger
nøkker med nøkler og sirenesangere med hyllske sannheter

De var dommere, juryer og tiltalte,
aktorer, forsvarte og forsvarere, 
muser og musiske musikere
De er dikt og lyriske lyrisister
grafittiartister og livskunstnere
søstre og brodere

De har livslinja trukket opp langs det største
hjerteslagene for det minste

De er helter og antihelter, fortapte og funnede

- og mange av dem
vet jeg ikke engang navnet til

Mengele Zoo bor i hagene og bakgårdene, på gatene og i hjemmene, for dem
planter jeg gjerne en regnskog tusen og én ganger, for vi
er krigere og amazoner for kjærligheten,

- mine vakre, glade tapere 
er alle vinnere
og vi blir, vi brenner, gråter og flirer
for 
kampen er vår, livet venter

ikke, og nå – nå
våkner
kloden






tirsdag 14. juli 2015

I dette øyeblikket er du holdt

 Ti tusen tårer for minner

Og i dette øyeblikket
er du
fremdeles holdt

Og ingen ord kan gjøre godt nok

Men du kan hvile - nå. Hvil.

Vi lar deg
ikke
falle.

Og om mørket kommer
og truer med å legge seg
foran øynene
som skyer
uten minne
skal du vite dette

Du har alltid
en klem
mykt holdende rundt deg
hvilende på skulderen
bare et ønske unna

Og vi kommer aldri
til å la deg falle alene, for vi
holder
hverandre

Og for nå
stryker jeg forsiktig og mykt
håret over hodet ditt
hvilende på et fang, og hvisker
«du er trygg»

Og i dette øyeblikket
er du
holdt.



River - Emeli Sande

lørdag 27. desember 2014

Venleik II

Uknuselege hjarter og milde sjelar

Ikkje ver snill, berre
- lønn
i di handling
for dei tinga me gjer rett
og gjer om

for me reisar oss
medan me trør vart
og meir enn det
kan ikkje gjerast.

Me er hjartar
kloke hoder
milde sjelar.

søndag 23. november 2014

...

Jeg vet ikke om jeg
har fortalt dere dette, men
- typen min jobber med musikk og molekylærbiologi

Han har skrevet tre fagbøker, fem diktsamlinger og en doktordisputas som forankret landets miljøpolitikk en gang for alle, de er utgitt og oversatt til seks språk allerede, -

og jeg
vet ikke om jeg nevnte det istad, men
forloveden min er kundalinimester, han
holder kurs i zen og kvantefysikk
på universitetet borti høgget, ja, han har jo alltid hatt evnene til det, da
og 

- Jeg
fikk forresten ikke sagt det istad, men
mannen min
er en fantastisk far for vår datter, vårt adoptivbarn og vårt fosterbarn, jada, vi trives godt
ved gården, vet du, siden den er så nærme byen, jeg er jo et
bymenneske, jeg, vet du, han
pleier ofte å ta dem med i skogen siden han ikke kan svømme, om vi skal
på stranden er alltid jeg eller bestekompisen med, selvsagt


Og
jeg vet ikke om dere vet det enda, selv om
dere nok vel har skjønt det nå,
for
min halvdel er mye av grunnen til at jeg nå er lyriker, terapeut og leder for NGO-en vår, og at jeg snart er helt friskmeldt fra et
tyvetalls år med sykdom, ja, så


- Dere kan godt fortsette
å fortelle ham at han er
alt han vil og mye mer til, for
om så bare en brøkdel av det jeg nevnte stemmer
er han allerede disse tingene i mine øyne
og jeg gleder meg slik
til han tror på seg selv
like sterkt
som vi andre
ser ham.



Kjærligheten behøver ingen utropstegn. Den er nemlig et selv.




Sykehagen/Asylet II

De kaster frø langs mine føtter

- jeg
 planter dem med øvede fingre,
for
alle roser skapes som
sonetter

Under arrene

vandrer jeg i berøringen
når utvokserne må stikles

 Kjenner på fargenes bakside med
 den åpnes intuisjon

Og den som tror at framtiden
ikke skal næres
og
vokse vakkert

har ikke gråttt ferdig

øyets sotgrånede
skjær.

Asylet I

De kaster hvite skrik langs mine føtter

- jeg
vender dem opp med øvede tær,
for
alle sonetter skapes som
rosetter

Under sårene

vandrer jeg i arrene
når sømmene må rippe

tråkler vevens bakside med
fargerens intuisjon

Og den som tror at fortiden
ikke skal spjæres
og
gjensys

har ikke hylt ferdig

dens sotgrånede
sting.

tirsdag 11. november 2014

Gledespiken


Jeg har to glødende striper av lys i lemmene, det er oss. Overlegen mener jeg er for psykratisk til å bli nevrotisk, leppestiften hennes er skjærende nattklubbrosa og hun har et sjal kvalmende knyttet i halsen, for hun er ung og tror det jeg har er en lidelse. Litt hudløshet, brev røyket på linjert papir. Amarone i munnen, er det deg eller meg vi vanner?
Jeg spurte om du ville brenne sammen med meg, jeg har jo fornuft og vet at det ikke lenger er ulidelig å falle
sammen
 

betrayal_by_aegis_strife
Da, med ett, forsto jeg at vi måtte reddes med hverandre - ikke fra oss selv.


mandag 10. november 2014

BARNET I OSS ALLE

Jeg sitter og føysekniser
og prøver å muntre barnet
på mitt fang
for han vet enda bare
litt
om hvordan livet
kan arte seg.

for jeg prøver å høre
barn
så godt
som jeg klarer, og
jeg lytter

mens han gir meg
en klem

- fordi han i dette øyeblikket
ikke klarer å huske
noe annet enn en fortelling
noen hadde hvisket til ham om et
oppdiktet
mareritt.

Så jeg forteller ham
om markjordbærene,
om regn
blomsterenger,
og om havets veldighet og
verdighet

og at det er helt sant at verden kan både være og virke
blodgrippende
grusom og urettferdig, men at den òg
er uendelig vakker.

"Jeg hater deg og, halsen min"

og andre ting en får lyst å si
når begrensningene
hoper seg opp

Jeg
har ikke grått over rent fysisk smerte
siden jeg brakk høyrehanda som åtteåring, og
hellet i uhellet
var at jeg er venstrevendt.
Men siden jeg har kommet frem til at mine
eldre dager fremdeles ser
mye lengre unna enn den dagen jeg mistet lommeboka utenfor Markedet og i tillegg kanskje aldri dukker opp med en del uflaks,
feller jeg noen få
tårer i rein sjølmedlidenhet
allikevel

mens jeg prøver
å få på meg ryggsekken med
Nobelprisen stjålet og stappet ned i

Men den er enda
for stor, uhåndterlig og for tung
og jeg er fremdeles
ikke fullt så sterk
helt riktig enda

så hektene faller
hele tiden
fra skuldrene

Og enkelte ganger orker jeg fremdeles
å elske mine fuglevenner
så høyt
at jeg tar meg tid til å
mate småfuglene
selv om
det er storm.

Moralen i utlegningen er:
Ikke glem å
ta på deg et mykt, varmt sjal
når det regner ute, for ellers
kan du raskt
ende opp med en
halsbetennelse
og cirka tre - til syv - søvnløse netter.

Ei travel uke

"You
are a brave new world, child".
~ Fritt etter Aldous Huxley's boktittel
"Brave New World".

Sørg
og
elsk

-for ekte tar jo
enormistisk plass
innenfor
likenforskapen, slik
bokstavene har sin
resolusjon til ord

De vanskeligste lå og
pirket i meg
så jeg
brøket meg

for reisas forespeiling
- og slikt
skriver jeg ned

For det er
som det faktisk er

og andre dikt
sitter allerede
og velter meg

så jeg
lar det ligge
for nå

for jeg godtar òg
det gode
i oss
som vil
det vonde.



søndag 9. november 2014

50 Hjertebanker

Et trykk
et stryk
en

tanke
for

hjerteslag

førtisyv stykker
for hver av mine
triste,
trette
tapere

òg endelig også
tre 

høyere bank
for mine
triste, trette
vinnere.

fredag 7. november 2014

Litleperlene

Eg
dansa visst
på rødt

Det
hugsar eg ikkje
så mykje av

Eg var nok
litt
vel fylt
av en kiwipose med
bedøvelse

og en rekke fine
øyeblikk
trillende
på en snor.

Hjemme hos Assir

Og -
vi lever i skjørsilden

Jeg vet ikke hva som
slukner
eller blomstrer

så jeg vandrer
langs veggene av
min sjel,
- for
hodet mitt prøver å
overdøve meg med

"Jeg er ikke nok",
og
slik
- er det jo ikke, det er en
gyntiansk apokalypseringing
som høres forvekslende lik ut
som kjærlighetens svanesang

Våre naturlige entropister
maler våre skyer
og jeg
blir smittet, klarer ikke å la være
-i øyeblikket, men

livet er mer enn bare et øyeblunk

så jeg
står i det,
jeg
brenner

og det er
smertefullt

Og
slik
må det være
noen ganger
for slike
som elsker
så mye

at de ofte sørger,

for slike som
har et tidvis
hardt liv (det vil si alle, alle)

for

- betydninger
har sin eksistens

og jeg vil heller
tusen ganger brenne
enn ikke å ha vært her
i det hele

selv når veiskillene
kan virke så umulige
at en mister kontrollen
på sine egne
ord
og blir
ordløsheten


Jeg velger

meg selv
og

kjærlighetens
gaver

- For det skjøreste, vanskeligste
og vakreste

i livet
er

å leve det.

Og sist, men ikke noe mindre - fordi
jeg hører deg
så godt.
Battle Cry - Angel Haze ft. Sia

torsdag 6. november 2014

CENTAFON II

En dag hadde også
drømmerne
askegrå profetier

- Og vi savner dere ikke, apokalyptikere, vi
savner ikke fremtidsviten
- for nå vet de fleste av oss
at det meste
tar slutt, vi vet mer enn noensinne nå
at vi
teller for det største, vi vet hvor kort
et menneskeliv er, det
går raskere
enn et blunk i
Tidens Befriende Perspektiv,
sier de. Det er
svært deprimerende, det er
svært trøstende.

Vi fortsetter å være

helheter,
væsker
vibrasjoner
og gjenskapelser
av for lengst oppståtte, eksploderende stjerner.

Ikke stort mer

Ikke stort mindre

Og
i mine øyne er du
fremdeles

usigelig vakker
og
akkurat
slik du skal være

lørdag 1. november 2014

Ra og Luna

Sola skein ikkje
like godt
og månen
var for mørk, for ljos, for halv eller
for heil

for ingen av dei klarte
ta frå meg
mangelen
på deg.

No
skin dei
klarare
og vakrare

enn på lenge

like langt tilbake
som til då
me var ett. Eg veit ikkje
kor det var, det
kan ha vore
overalt.

fredag 31. oktober 2014

Solsikker for hvert møte

"Du er så gretten, sta, selskapssjuk og kjeftete"

Men bare en gang iblant

- Som når du ikke har fått kaffe, ro og
en sigarett eller tre

redd og såret
når du tenker deg angrepet

- Heller døy ståande enn
leva knelande
mi møy

- Jeg beklager at jeg ikke
ikke var
det du ønsket
å elske.

Åh. Men det er ikke
noe
å beklage - du var alt.

Vinterbrisen

Løs opp rynken 

la den
gli ut mellom linjene

glattes i
nærværets presse
slik steinen
vaskes myk i dønningene

Kjenn håndleddet mitt
strykes mot ditt

og pusten
av sommerbrisen
bak ørene

den som følger deg
i minnet

selv mens
vinterstormen
river av ullkledde tær
når du
henter varme.