...

Jeg vet ikke om jeg
har fortalt dere dette, men
- typen min jobber med musikk og molekylærbiologi

Han har skrevet tre fagbøker, fem diktsamlinger og en doktordisputas som forankret landets miljøpolitikk en gang for alle, de er utgitt og oversatt til seks språk allerede, -

og jeg
vet ikke om jeg nevnte det istad, men

forloveden min er kundalinimester, han

holder kurs i zen og kvantefysikk

på universitetet borti høgget, ja, han har jo alltid hatt evnene til det, da

og 

- Jeg

fikk forresten ikke sagt det istad, men

mannen min

er en fantastisk far for vår datter, vårt adoptivbarn og vårt fosterbarn, jada, vi trives godt
ved gården, vet du, siden den er så nærme byen, jeg er jo et

bymenneske, jeg, vet du, han

pleier ofte å ta dem med i skogen siden han ikke kan svømme, om vi skal
på stranden er alltid jeg eller bestekompisen med, selvsagt

Og

jeg vet ikke om dere vet det enda, selv om

dere nok vel har skjønt det nå,
for

min halvdel er mye av grunnen til at jeg nå er lyriker, terapeut og leder for NGO-en vår, og at jeg snart er helt friskmeldt fra et

tyvetalls år med sykdom, ja, så

- Dere kan godt fortsette

å fortelle ham at han er

alt han vil og mye mer til, for

om så bare en brøkdel av det jeg nevnte stemmer

er han allerede disse tingene i mine øyne

og jeg gleder meg slik

til han tror på seg selv

like sterkt

som vi andre

ser ham.



Kjærligheten behøver ingen utropstegn. Den er nemlig et selv.