Jeg vet ikke om jeg
har fortalt dere dette, men
- typen min jobber med musikk og molekylærbiologi
Han har skrevet tre fagbøker, fem diktsamlinger og en doktordisputas som forankret landets miljøpolitikk en gang for alle, de er utgitt og oversatt til seks språk allerede, -
og jeg
vet ikke om jeg nevnte det istad, men
forloveden min er kundalinimester, han
holder kurs i zen og kvantefysikk
på universitetet borti høgget, ja, han har jo alltid hatt evnene til det, da
og
- Jeg
fikk forresten ikke sagt det istad, men
mannen min
er en fantastisk far for vår datter, vårt adoptivbarn og vårt fosterbarn, jada, vi trives godt
ved gården, vet du, siden den er så nærme byen, jeg er jo et
bymenneske, jeg, vet du, han
pleier ofte å ta dem med i skogen siden han ikke kan svømme, om vi skal
på stranden er alltid jeg eller bestekompisen med, selvsagt
Og
jeg vet ikke om dere vet det enda, selv om
dere nok vel har skjønt det nå,
for
min halvdel er mye av grunnen til at jeg nå er lyriker, terapeut og leder for NGO-en vår, og at jeg snart er helt friskmeldt fra et
tyvetalls år med sykdom, ja, så
- Dere kan godt fortsette
å fortelle ham at han er
alt han vil og mye mer til, for
om så bare en brøkdel av det jeg nevnte stemmer
er han allerede disse tingene i mine øyne
og jeg gleder meg slik
til han tror på seg selv
like sterkt
som vi andre
ser ham.
Kjærligheten behøver ingen utropstegn. Den er nemlig et selv.
