Jeg ser min far forsvinne
i malstrømmen
av forgangne minner
og tomme glass
i dypet han ikke valgte vekk
lenge før jeg fantes.
Frykten og nytelsen
stengsler innsikten
Vi andre står utenfor
og kikker inn
Men vi har ikke lange nok
armer eller sterke
nok ben
til å klatre over muren
for å rekke ham
et kart og et kompass.
Der vi ser lys ser han
brennende hus
og jeg hiver ut en livline
men det blir
et rep.
Jo mer slottet forfaller
desto høyere
blir murene.
Snart
kan jeg ikke
se ham
i det hele tatt.
