torsdag 22. desember 2011

DRØMMEHVISKEREN

To ting skal du vite: Jeg
trør så vart jeg kan
og havner jeg noen gang
på asylet
kommer det ikke til å være på grunn av deg
med mindre det skulle skje
at du dør
men de fleste klarer seg jo
til godt inn i alderdommen.

<3


EN DRØM NOEN NETTER SIDEN

Jeg står foran døren
til døren
hvorpå jeg bråvåkner
i visshet om noe
jeg ikke enda vet
hva er


TØYSEPRINSESSA BARE ÉN KUNNE MÅLBINDE

Som eventyrere jo vet
er den eneste muligheten
for å komme ut av trollskoger
de gode hjelperne
og å vite hvor en skal trø
og hva triksene består av
og lykkeligvis har jeg alle tre

så selv om det tar litt tid noen ganger
er jeg aldri lenger fortapt
og vil du lære noe av magien
er det bare å spørre.


UNDER PILETREET

hviler jeg min panne
mot vingenes innskytelse

Et glass vin
og beruselse

og selv om leppene er det
eneste som er fuktet
steller jeg allikevel med håret
kontrollerer dets ytre gyldighet

og merkelig nok
spaserer ingen forbi
akkurat denne plassen, bare bak
selv om her
er det vakreste.


TANKEREISER

Jeg tenkte først det var
fordi noen glanset
i den riktige vinkelen
og deretter fordi
du vil være delhet

og så for at du

sier du ikke kan lukte verden
om den ikke kan ses gjennom to par øyne

og deretter

tenkte jeg at hun var
fordi jeg var for seint ute
med oppdagelsene av altet

eller fordi
verden
hadde endret seg siden oss

eller fordi du
ville være en annen

ikke før idag
gikk det opp for meg
at du gikk med henne

fordi du har ingen anelse
om hvordan du skal
klare å møte meg
alene

så du sørget
for å ikke måtte det.

<3


LURTE LITT PÅ

hvorfor jeg ikke dro hjem og brygget opp malerier
istedet tok jeg kontakt med
langt forlatte venner
for å finne noen til å slukke min sosialtørst
ikke før syv timer og
en blakk lommebok seinere
forsto jeg hvorfor jeg
lette sånn i sinnene

på den annen side
leser jeg deg aldri så raskt
når du er med meg

og er det noe av grunnen
til den tilsynelatende avstanden?

Jeg snakker sjeldent
om prioriteringer
selv om det er noe folk burde tenke mer på
for
- hvem vil høre om prioriteringer fra
ei som lar være å legge seg
fordi tankene musikken gir
er viktigere enn å være uthvilt, eller at
det er viktigere å ha
god tid
enn å få gjort alt?

Og sånn går nu dagan. :p


FORLATELSE

Jeg vil forresten
at du skal vite
at jeg aldri lenger
forlater denne verden med fri vilje
så du kan puste lettet ut

uavhengig av hva som hender
har jeg forstått at
livet

kommer jeg aldri igjen
til å skulle ville ta av meg.


OG HÅPER DU FORSTÅR

at ingen kan forstå
meg
som du gjør?

Og
jeg tror selvsagt at det er
slik at ingen
vil forstå deg som meg

men det kan jeg aldri vite,
så det spekulerer jeg ikke i.

Var det forresten du
som rettet alle a-ene
til ä-er?

JEG SVARER

ikke i hytt og pine

ikke for at inspirasjonen
er fraværende (joda, det er
derfor óg, jeg er et etyl som brygger sakte),

men fordi du
fortjener gjennomtenkte svar

og hva med
min far
som så ofte foreslo
at jeg skulle gifte meg med
en med penger
som om å bli forsørget eller ha gull eller berømmelse
er et mål i livet
for en som meg

og det er kanskje ikke sikkert at du vet
at jeg aldri har ønsket meg dyre smykker
så ikke gi meg noen
men gi meg gjerne
et blad
en tanke
et pust
et kyss.


TELEFONSVARER

"Hei Ask.

Skulle gjerne hørt
deg i den andre enden nå.
Du vet, den måten du
er stille på før du sier
noe jeg uansett bare
forstår halvparten av.
Fryktelig dialekt.
Elsker den!

Jeg klarte ikke å være
tilstede for henne, så
jeg ringte dem du vet istedet.

Jeg håper du forstår.
Vi får se.

All min kjærlighet.
Embla."


MÅNEKVINNEN KORA

Han smiler mildt, og det
er nesten ikke mulig å se
resignasjonen
eller
sårhetens lengsel

eller hvor sliten
han ble av å legge frem
sin sjel
uten at den ble hørt
før lenge etterpå

utstyrt med fingernemhet
og et øye for det tilnærmet usynlige
lapper han sammen
alle hullene

det drypper tårer
av hans hvisken

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre
for sorgen
over dem
som ikke ble.



Oskar Schuster - Sneeuwland


ELLER HVORDAN HAN DRAKK BEDØVELSEN FREM

Tenkte aldri på det som en realitet
at du satt og ventet

at du hadde det
slik jeg har det nå
når jeg rykker til over
en uventet lyd
og lytter etter tassende skritt
utenfor det åpne vinduet
At du gikk og håpet
der du gikk og sqatt og lå.


FORSTO DU?

- At jeg ville, allerede da, selv om
du syntes du var for gammel?
men så omstendighetene, alltid omstendighetene

Den fjerde dagen, når jeg lurer på om jeg bør dra av anstendighet og høflighets skyld, jeg hadde tross alt vært lengre enn planlagt allerede og vil ikke være til bry, spør jeg R i parken når du er borte noen minutter om han tror det er greit at jeg blir og om du egentlig vil det, han betrygger meg og forteller at jeg skal ta sjansen på deg, at du er den beste karen han veit om, men ikke så flink til å si hva han føler og vil alltid, og at du er forgapt i meg, og så, klokt, spør han meg om hva JEG vil, og når du er tilbake sier dere begge at det er fest imorgen og at jeg ihvertfall må bli over til den, åh, du virket fornøyd, dog noe tenksom, jeg tenkte du var redd for å bli fanget, jeg tenkte at du ikke kjenner meg og ikke visste at jeg aldri vil være et fengsel for deg.


LENNI LENAPE

Og fred til denne unge krigaren
ikkje fleire kular
ikkje knivstikk
i bakgårdar eller
trusler på gata
eiketrærnes fred over krigaren
hans navn skal vere dekka
av spora etter frø
ikkje granitthol
eller levningestøv


YESYESMEAGAIN

Jeg blir litt på gråten over
alt du tror og mener om meg
så stort

Du synes mer om meg
enn jeg har gjort i en
sammenlagt livstid.

Inntil nå, da. Men selv nå, tror jeg.

<3

DET ER VANSKELIG Å FINNE OVERSKRIFTER TIL ALT,

Å stå med deg inne på
toalettet
døren lukket
musikken i bakgrunnen
plutselig tett til tett
som om adrenalinet
fyker rundt i rommet på egenhånd, jeg sanser
nesten bare deg
her i det kalde lyset er
vi for nærme og det kjennes
leviterende deilig ut.


ELLER, ER DU ENIG?

som den gangen han
kikket gjennom alle klærne i skapet
og sa han ikke hadde noe å kle seg i og at
hun kunne kle ham opp; tusen tanker da


DE LYSENDE VEGGENE I ROMMET

Jeg trodde jeg var to kvinner
men han sa: tusen
og viste meg deretter
kinnbeinene til den ene
føflekkene til den andre
styrken til den tredje
sårheten til den fjerde
tåpelighetene til den femte
mykheten til den sjette

og så videre
også videre

særtegn

alle definerende
alle meg

Jeg lurte på hvor mange jeg var
men skjønte
det kan ikke telles

jeg er alle kvinner
jeg er meg
og
jeg er deg
bak deg.


KVALITETSTID

Ofte kjenner eg meg
beklemt rundt familien
som om eg skuldar dei noko
eg kjenner det
sjølv når eg har voren tilstades
og passa unger og gått tur med hundar og
hjulpet med klesvaska og hjulpet med husvaska og
hjulpet med oppgåver og katter og leggestell og nokon litt vanskelege kjensler og kven veit ikkje.
Det er ei merkeleg kjensle.
Eg vil veldig gjerne vere fri.
Men eg vil jo ikkje vere uten dei.


METAMORFIN

Du forteller meg at du
fremdeles ruser deg
Ja, ikke ofte da
ikke ofte

jeg tenker på hva du gjorde
som fikk meg til å slutte

Du så

og du så

og så
kikket du
litt til
litt lenger

og hver gang jeg møtte
blikket ditt sa du
"Jeg ser. Jeg godtar.
Du er.

Ikke bare det, men
jeg elsker deg.
Selv slik."

Den dagen det gikk opp for meg
sluttet jeg.

Idag feirer jeg rundt fire måneder.


MIMIMIMIMIMIMIMIMIM!


"Joda, han hang med de
triptykone og de utstøtte,
rabagastene og villendene

ikke et ord mer om en
skulle si noe nedrig om noen
av hans

men han var vokst en hertug
de færreste
kanskje ingen - visste det,
men iblant dem bodde det en
av persisk kvadeblod."


BLÅ ER DEN VARMESTE FARGEN

og den tristeste filmen
og kjærligheten vet ikke om
nok måter å si
du er vakker på,
du er nydelig, du er
usigelig

kjærligheten lurer ikke
på om hun kan kysse
vekk arr eller om
han kan puste liv
inn der livet var glemt

kjærligheten
bare gjør det

Det eneste kjærligheten
er redd for
er å ikke
nå frem.

<3

TURTALL

Jeg var utslitt og forteller det og du skjønner visst at jeg trenger det, du virker litt skuffet men forståelsesfull, jeg tenker jeg bare skal sove en time eller to, men når jeg våkner har mesteparten av dagen gått og jeg aner ikke hva du har fordrevet tiden med, du sier du har gått tur, en utenkelig tanke for meg på det tidspunktet, nå går jeg derimot nesten hver dag, og jeg er ingen mesterkokk, men jeg får til noen retter. Men når jeg skal vinne mannens hjerte gjennom magen (ikke at det er en pris en kan vinne, om du skjønner,) viser det seg at krydderhyllen din nesten er tom! Og vi må jo ha ost, men ostehøvelen din er på merkverdig vis forsvunnet. Men krise betyr jo egentlig bare å møte et kritisk punkt, og funksjonell fiksering er for de late av sinnet. :) Jeg forteller deg noe om kilopris og huslære fremfor innpakning, hvorpå du virker synlig imponert, jeg blir litt smått stolt, og i det øyeblikket tenker jeg at det har vært en stund siden du har hatt en mor rundt.

En av de gangene jeg klemmer deg klemmer jeg som om jeg vil ha deg på innsiden av meg
under huden
inn i musklene

Når vi stikker på B gjør vi hver våre ting, snakker med forskjellige folk, det er deilig, det har blitt tryggere mellom oss, det føler ihvertfall jeg, vi vet
at det er oss to
som skal gå hjem sammen.

Det eneste du har i dusjen din er mannesåpe, ingen unisexsåpe av noe slag, ikke en skrubb, ikke vaskeklut og ihvertfall ikke balsam, som er det det kjemikaliefreste håret mitt trenger mest. Jeg setter håret opp i nakken når jeg skal brette opp ermene og gjøre ting, være en handlende person, så og si, men jeg syntes ikke jeg kledde det da, så det var en ren forglemmelse da jeg satte det opp sammen med deg. Når du skal gå for å finne brødskiver til oss og jeg er alene hos deg er jeg nøye på å ikke snoke, og jeg liker altså ikke smør på skiva, jeg kikker på tegningen du har av en fugl på veggen som jeg vagt husker fra en annen gang, selv om den så helt annerledes ut, og ser på fotballplakatene, og så finner jeg en bok som ser interessant ut i bokhyllen
jeg har nesten alltid kjent en slik respekt for deg, unntagen de gangene du løy eller latet som om du bare bryr deg om kropp eller når du gjorde narr av de tingene du bryr deg mest om eller av andre, men du har nok mistet respekten for meg flere ganger du óg, så der er vi jevnbyrdige, jeg vet ikke, alt dette er på sett og vis lenge siden og jeg visste ikke like mye da, som at du tuller med de viktigste tingene fordi de ellers ville blitt uutholdelige å bære.


EN MULIG FREMTID

"Vi var ikke like tomme da, mine barn
det er ikke lenge siden
ti år
tyve
tredve

Våre sinn lyttet til mer
enn bare tankene om oss selv
våre ego
var ikke alle tings målestokk.

Men sjelen lytter enda
og alle drømmene vi har
svever om kvelden opp mot nattehimmelen
som tusener på tusener av hjerteskapte ballonger

De samme drømmene
om fred

om et bedre liv for de
som ikke har

for de
som lider

og for jordens
tilslørede sjel."



Touching the sky


ALKYMIA

Du har vært bly
men nå vil du være gull

og mens du forsøker å bli
bedre
blir også alt rundt deg
foredlet

kanskje ikke umiddelbart

kanskje blir alt
seende verre ut

fordi du blir utløseren
for endring

ved å leve din
historie
skaper du plass
for andres

og hver handling du er

endrer også oss rundt deg
til bedre
eller til verre.


Frykt ikke for mye.

For når du følger
hjertet, min medvandrer

går virkeligheten
mot sin oppfyllelse.


MINE EVINNELIGE MANGLER

Jeg trodde først det var noe jeg ikke hadde
(mine evinnelige mangler)

Først nå forstår jeg
at du var redd
for å møte meg alene
avkledd i mitt blikk

blikket du ønsker
og nesten ikke utholder

kanskje fordi du trodde
jeg ville sett på deg
slik du har sett på deg

For skulle jeg sett på deg
med all min kjærlighet
ville du sett hele mørket

den umulige sorgen
og alle handlingene du
ikke ønsket

og du ville måttet
konfrontere
den du har trodd at du er
skammen
følelsen av skyld
og utilstrekkelighet

smerten ved hatet du har båret
for deg selv

og hvor ulykksalig vondt
det har vært å være deg

Og det er klart at det skal
mye styrke til
for å orke
å gi slipp på det vondeste
og vanskeligste.

Så vi
skal gi det god tid.

Og jeg skal se på deg
og du vil orke det

Og så skal du óg
være vasket i kjærligheten
og se deg selv klart.


MENNESKER GRÅTER

Menn óg.


INNERST INNE

Jeg har innerst inne
bestemt meg for at jeg
mentalt er ravende frisk
men slikt må ikke gale mennesker
si høyt.

:P


ELIZA

Eliza, eg er lei for at eg ikkje
såg deg

at du óg var usikker
og redd
og leitande
etter ein veg

ein veg god nok
for deg

ein
som dei andre ikkje
visste om

at eg ikkje forsto
alle måtane du óg
har kjempa på og kjemper

og at eg ikkje skjønte
at du ikkje veit
kor nydeleg du er
og kor uendeleg mykje du
er verd

og takk
for at du tok vare
på han
då eg ikkje kunne vere
der for ham sjølve

du skin
som ein phalaenopsis papilion
sjølv uten eit hår på hovudet

og eg håpar
du passar på
dei varaste delane av deg.


LAKENSKREKK

Erik Raude ringer sin far etter ti års stillhet
han kaller meg søster og jeg kaller ham bror
mens jeg holder ham i handa
og tenker på forløsning
som kall

to uker seinere
forteller du meg
at du er jordmor
for lenkede potensialer

Jeg tenker på fosterbarna
jeg ønsker å være der for
og jeg forstår
at du er en av de
som har vært der for dem
i mange år allerede.

<3


SYMMETRIENS POESI

Og når noen er så like
burde alle speil
byttes ut med lerreter.



KOMPISSJEKK

L drikker nesten i ett
fem dager, seks dager i uken

Han tror det er for å
redde seg selv

Han vet ikke at det er
for å redde sine venner

Ulykkelighet i faenskapets navn.


NYTTIG KUNNSKAP?

og trikset for
virkelig å få alenetid
er å synge lavt for seg selv ved bardisken. ;)


EKSTASEMANG


Jeg finnes ikke krevende
allikevel tror du jeg kryster som lynnedslaget

Jeg kan nesten ingen språk
og ihvertfall ikke polsk,
spansk og fransk, selv om jeg leker som

Ingen andre språk enn
menneske, og bare en brøkdel
av det

Jeg vet ikke om du, jeg eller begge
var den heldige
som talte om å være funnet
men jeg vet at jeg
så deg
og var hjemme.

Det skal være en første gang
for alt.
Og skjer det bare én gang
skjer det aldri igjen
men skjer det to ganger
vil det hende tre,
sier et arabisk ordtak.

<3

URKEPROBLEMSTILLINGER

Fordi jeg så lett går inn i problemløsningsmodus
jeg klarer ofte ikke å filtrere vekk
og vil derfor ikke vite
for mye om for mange
og jeg liker at ikke alle vet alt
selv om de snakker til meg som om jeg gjør det
selv om jeg får vite
en hel del
om de fleste
og ganske sikkert mer
enn mange andre

mens hos deg
gir det trygghet

Jo mer de vet om meg
jo mer risikabelt kjentes det.

Det var vel oppvekst

Jo mer noen visste
jo mer ville bli
brukt mot en
alltid i uforholdsmessig grad

og klart jeg ikke kan få til å bo
der hvor det er vanskelig å vite
hvem en kan stole på
uten å miste meg selv

Vi blir kanskje nødt til å finne en mellomløsning
om vi da ender opp sammen, hvem vet.
Men verden tilhører også de pragmatiske sangvinikere,
så jeg er ikke veldig bekymret.


VED ELVEN VERDANDE

Anna, dagene, dagene!,
sa du
og siktet til hverdagene
og hvordan du nok ville gått lei av meg
eller jeg av deg
at vi ville sluttet å elske hverandre
for alle de små irritasjonene som kan hope seg opp i et liv

dagene, dagene, sier jeg

hvem fortalte deg egentlig
at livets mål
var spenning?
Eller fant du på det selv
da ingen virket å ha svaret
på hva livet dreier seg om
og du søkte
det som minnet mest
om en sannhet

Du som helst
ville være
en av alle
nærmest hverdagens
forespeilte ro
som om vanlighet
er hverdagens kjennetegn. :)


VENNINNESJEKK

K med de store bølgene har oppdatert profilbildet sitt

uten ansikt
beina i kryss
armene i kors i fanget
og et par av fingrene
holdende forsiktig i jakkeslaget

i sort/hvitt.

Kanskje hun ikke vet det
men et tydeligere rop
om hjelp

om å bli hørt
og tatt imot
har jeg ikke sett på lenge.

Men joda,
kanskje hun bare syntes
hendene sine var vakre på det bildet.
Det kan jo hende, det óg.

?

SKARABÉSANG

Hun ble med på syretrippen han ga henne.
Verden ble forandret.
Etterpå fortalte han henne
at det ikke var lsd i det hele tatt.
Bare livet.

<3

BIPPEDIBAPPEDIBOPP

Å ha en sånn tidvis tullete hukommelse
at jeg ikke riktig har hatt oversikten
over hvem jeg er alltid
har til tider vært meget slitsomt
men på den annen side
også ganske nyttig
siden jeg ofte har vært
nødt til å velge
hvem jeg skal være
og den som vet
at valget er ens eget
føler seg ikke tvunget.


EN DEL AV EN TID

Jeg sitter med D på jobben og
merker jeg nesten begynner å gråte
så jeg forstår at han er lei seg
vi ser på fotballkamp, jeg setter over til radioen
klassisk, de spiller Kärleksvals, versjonen uten vokal
vi stryker hendene til hverandre

D blir roligere
og gråten er borte
han vil ha et teppe
jeg pakker det rundt ham
så sitter vi og holder hender mens jeg
spør om det ble riktig slik
og selv svarer i neste åndedrag.


ÆTTESLAG

De så hvor vakker hun var den dagen
på bildet, smilende, nesten leende
velstelt og myktflytende, ute
på livet

bare du
så forbi

latter med gråt i stemmen

den uutslukkede, nyslåtte sorgen
i sotede øyne.


ET NOTAT OM NOE TIL NOEN

For hvert skritt du tok
over grensene
ble det lettere

Det startet i det små
en liten løgn her
en rettferdiggjøring der

Og når verden tilslutt
fucket deg over
hadde du kommet så langt
at du kjente deg
som om du var i din fulle rett
til å hevne deg
på alt og alle

men aller mest
deg selv.

Så gjorde du det

hevnet deg

og ventet på gleden

Men når gleden kom
var den bitter
og smakte blodfattig

og istedet for å bli fylt
var du tommere
bare øyeblikk senere

Og altfor snart
lette du igjen
etter forglemmelsen

bare denne gang
uten større håp
om endring.


NYTT BEKJENTSKAP PÅ WHAT'S BREWING

James savner uskylden i kjærligheten
Jeg forteller ham
at jeg er ikke
følelsen han venter på
men han tror meg ikke
fordi han har deja vú

Vi prater om egodeath

Han tror han har funnet
sin plass i øynene mine

Jeg forteller ham at min sjel passer med din
og at når en har kommet hjem
vet begge om det
ikke bare den ene

Og James kommer igjen
til å bli buddhist
når han er ferdig med å være farsfigur
for en ung jente i Tyskland
som han elsker
på tross av at det
vil mislykkes
eller på grunn av det.


OMNOMNOMNOMNOMNOM

Du smaker orgasmisk nydelig når vi kysser,
og hadde det ikke vært for at
vi jo må mate storfuglene en gang iblant
og noen ganger
føler for å dele ordene
ville jeg nok aldri tatt pauser

og jeg vil være den
som kysser deg
de gangene
du minst venter det

og de gangene
du trenger det mest

som for eksempel
når rosene
blør tornesår i hjertet
og du drømmer
om karbon
og smertene
til dine kjæreste
og
hvordan har du det forresten?,
jeg tenker sånn på deg
jeg har nok nevnt det
men jeg kjenner deg
i og rundt meg
hele tiden

og
klemmer jeg deg riktig
og
blir du holdt slik du trenger
og
er det noen måte
jeg kan vise deg min
kjærlighet bedre på
enn å berøre deg?

Jeg må berøre deg

vi blir ikke rakryggede
av å ikke strekke oss
og
kjenner du meg
nå?
Og
kan jeg se deg snart
og
kan jeg få lukte huden din igjen
og
kan jeg berøre deg?


DE MYKE DYPE TONENE

Du er alle de myke,
dype tonene
og klangbunnen

Du er brisen
tsunamien
alle de varmende strålene
og det lindrende regnet

Livet viser seg
i tusen fragmenter av måneklang

Uten deg er jeg
bare meg
men jeg foretrekker å være
mer enn bare en enhet

Stort mer kan jeg ikke
si akkurat nå,
for livet er så forunderlig stort
og tomheten er nå
bare et minne

og tenk at vi fikk muligheten
til å ligge i skje
i hele tre kvarter
blant tusener
av vakkert innpakkede gaver?
for gråpapir
er også trær

og det er styrken hos edruelighetens frafalne som
skinner sterkest igjennom, jeg beundrer deres glede, men
aller mest at deres sårhet
og sårbarhet
er så sterk
at den bæres utenpå huden

Avholden har jeg enda ikke blitt,
og med mindre Selincroen slutter å funke
behøver jeg heller ikke å bli det
Vi krysser fingrene for det, da!
- For det hender øl smaker nesten
like godt som deg.
Neida, bare tuller. Du smaker
tusen ganger bedre. :-* :)


DRØMMEHVISKEREN

Du hvisker drømmer inn.

Alle måter jeg vil at du
skal ta på meg på
kan jeg fortelle deg
men jeg vil allerhelst
at du skal ta på meg
på den måten du ønsker
ihvertfall den første gangen igjen

og jeg lurer litt på
hvordan du aller helst
vil bli tatt på.

<3

ALLE TING PÅ SIN RETTE PLASS

Myten om at vi alle blir
som våre foreldre
er en seiglivet myte
det er på tide at noen tar livet av den.

Jeg spurte om du ville være med
inn under fontenen
og angret nesten øyeblikkelig
fordi jeg tenkte
nå var jeg for mye igjen
for trengende eller intens,
for voldsom

men du ser
jeg synes at å dusje sammen
er noe av det fineste
og mest intime en kan
gjøre sammen

og jeg ønsket jo å
la vannet risle over deg
og forsiktig vaske deg
og kysse deg med
smaken av vann rundt oss

imidlertid var det fint
å få noen øyeblikk til å rengjøre seg skikkelig, det trengs, det óg

og ofte
når uroen kommer
eller jeg lengter som verst
får jeg lyst til å svømme

vi behøver ikke å vite
hva som kom først
og hva som kom etterpå

og ikke si, min elskede
at du ikke har talent
etter at vi danset triphop i regnet
og balanserte i løvlinjer mellom trærne
og er ett
forbi
overalt.


"Umntu ngumntu mgabantu"
- Sørafrikansk ordspråk

Po نعم! յո. bəli bai হ্যাঁ Da дa Hotekae Oo Inde Jes Jah بله Kyllä Si დიახ Μάλιστα હા כן हाँ Yog Так  Iya nih Sea Já Sì うん Ya יא Bẹẹ ni ಹೌದು Ïä  បាទ 是的 네 Wi Je odgovor pozitivan ແມ່ນແລ້ວ Evax utique Jā Taip Eny അതെ Iva Ae होय Тийм Jawel हो Tak É verdade ਜੀ ඔව් Ale ba Haa ¡Adelante Muhun Ndiyo Ҳа ஆம் అవును ใช Ano K Evet Az Igen جی ہاں Aniq Vâng Ie Yebo

torsdag 1. desember 2011

HAN SPØR OM JEG TROR MENNESKER KAN FORANDRE SEG




WU-TANG CLAN, DET VAR NOE JEG GLEMTE

Gudene vet at jeg må være meg selv til enhver pris,
og slik - blir vi sakte og sta usikkert en annen, en stahet som hørte hjemme i klimapolitikken, ikke i holdningene. Men Wu, det var virkelig ikke meningen å være forlatt i en by uten mål. Målløse er de fleste, for over femti prosent av Norges befolkning får ryggsmerter i løpet av livet, selvsagt er det fordi de beveger seg for lite. Men det er óg fordi de bærer så tungt. For vi deler ikke nok. Vi lukker alt som skulle vært fritt.
Fly, sa spurvehjertet skjelvende. 
Bly, sa hodebeina skjelvende.



Jeg røva og reva, flyktet og skrevet, ventet og pisset (alltid i motvind), med muren mot hodet og knoklene knasende under vekten av alle livene jeg prøver bære, alle livene jeg prøver lære, alle folka som bar meg da jeg knakk, splintrede sjøl, jeg gikk feil noen ganger og snuste i en pøl (av svartyn og sjølskaddhet). Jeg røyka og drakk, trakk noen linjer og spilte poker blakk, fiska for opmerksomhet og luska rundt èn, heiv ei skute og fikk en livbåt igjen, jeg lengta og løy og så lengta jeg litt mer, litt lengre vekk, helt tilbake og frem og så litt videre fra der igjen
og
jeg har ikke spilt klespoker på mange fruens år, joine, deg og meg, ulv ulv?
 :)


BUSSPASSASJEREN OG SNAKKETØYET

Noen ganger lengter han tilbake. Ikke at det gjør noe. Og
- jeg kunne bitt av meg tunga for å foreslå at han kunne bytte siggen med propylenglykol, glyserin og rein nikotin, for nå kommer han IHVERTFALL aldri til å kutte ned, uansett hvor tøft det er. Hva bryr vel han seg om at penisen hans får livsgnisten tilbake igjen av det? Nei, takke min hatt, her går det i en lys lue for alle penga! Så det så! BASTA MON!

(T, nå er du litt masete igjen, ta en bolle, så snakkes vi heller etterpå, kjære sulla mi)
<3

MR. VANILLA SKY,

Jeg kan ikke noe for det. Du lyser opp og jeg står i brann. Kvinnen som kledte på seg for sin elskede.



DA JEG KLAMRET MEG FAST TIL DEN ENORME LYSEKRONEN OG I FULL TILLIT SKJØNTE AT JEG MÅ TA IMOT LIVET

Øyeblikket snakker til meg, hodestemmen fra hjertet sier at det er nå, jeg må kysse deg nå, alt annet er helt stille utenom den lisbejaende følelsen av overstrømmende virkelig og hoppende glede, det er dette ellers blir det ikke, livsfarlig på sitt vis, skjebner møtes - og hvorfor utsette det jeg kan og må gjøre nå - jeg må, jeg vil ha deg, bare deg, du er den jeg har ventet på! Ta sjansen, hoppe fra det øverste trinnet, knuses eller fly. "Kyss ham," sa en stemme. Beste kyss i kvinns minne. Det smakte som himmelen ved dine lepper. Så forunderlig likt ei gledeståre.



EN OPPLØFTENDE TANKE / STAKKARS MENNESKEHETEN

Jeg finner litt trøst 
i at det er millioner av andre planeter ute i Universet det er liv på.



STAREDRØM

Vi står
på ett ben hver
og støtter oss
på hverandre
og ser alderdommen
om du forstår?

ALT ER USANT OG SANT MEG DEG

Og du går deg stadig vill
fordi du har så lite tid
eller så enormt mye av den 
sekundviseren
stopper og trekker pusten
når jeg tenker
på å kysse deg

Og du forvansker alt
som skal være så lett

Jeg er jo rett her
(det er jo bare jeg, som er rett her, det er bare meg)
Venskelige lettende valg
flyr over ørene våre

Lykkeligvis sjangler du hele tida
i riktig retning
Elsker du omveier, du òg? 

Har jeg fortalt deg
at du kan gå rett inn
Jeg vet nok hvorfor det enda
ikke har blitt åpenbart

Vi vet jo at intet forvitrer
bare forvandles og gjenoppstår

Det spørs om vi noen gang drar til Paris
men det gjør ikke så mye
for Paris
bor i oss
Sjelen min slippes fri
hver gang jeg deler den med deg



HERR K. MANNS BRILLEETUI

Vi har opplevd, utforsket og lekt
kranglet, ledd og letet og reddet
gjemt og glemt
sprunget, gått og svømt
hoppet og hvisket og sunget
og vært både riddere og romfarerne
fortapte og funnede og
likegyldige og brennende
insisterende og overgivende

og
under det hele har det ligget en setning som hjemsøkte meg:
Kom og finn meg

Vi to har sett det meste
og i mine drømmer har vi gjort nesten alt.
Når jeg våkner ligger jeg nå
med utstrakt rygg, slik jeg gjorde da jeg var tolv og enda ikke alt hadde gått galt.
Jeg drømmer fremdeles om deg

sov godt så lenge du vil
i et blått segn




PUNKTET I DEG KAN ENDRES

Bli til et minne og en sorg man er glad i, fordi den ikke lenger smerter. Omskrevne historier. Bli til  en takknemlighet for at en ikke ga noen en usikker oppvekst. Fjerne skylden som gnager på alle de fineste, oppløftende øyeblikkene. Tilgivelse for tro. Jeg kan løse det opp. Men ikke så lenge du er et annet sted. For traumer setter seg i kroppen, og da er det bare en ting som gjelder - Det er TFT og noen solide doser av kjærlighet! Og jeg har sjekket med min mor, hun er tilnærmet den beste terapeuten som fins.


DUFTENES HEMMELIGHET

Jeg knuser et blad mellom fingrene og lukter på det mens jeg går. Stryker over buskene. Kjenner vanndråpene vaske meg i klorofyllgleden. 

- Og Palmolive, jeg kommer ALDRI til å tilgi deg for at du fikk huden min til å lukte metallisk da jeg og typen satt og koste kne til kne i sofaen, akkurat da jeg aller helst ville lukte godt. Nå derimot bruker jeg Sanex, og har det mye bedre (det er helt sant).




NÅR JEG LEGGER IGJEN SAKENE MINE OVERALT TRENGER JEG NOK EN PAUSE.

Noen ganger blir det litt slitsomt (men fryktelig gøy og meget terapeutisk), som når jeg egentlig snakker med deg mens jeg snakker med alle andre, og etter noen dager plutselig kommer på at du jo ikke er i hodet mitt eller der jeg er, og derfor ikke har fått med deg alle samtalene vi har hatt. Så blir jeg nødt til å prøve å feste dem til arket
Men da er det jo forsendt
(for sent)
(for sent?)

"Ikke glem noe du tror du vil trenge å huske"

Jeg var litt langt ute noen helger siden, da vurderte jeg muligheten for å lære meg å sovne stående. Vurderte det til å ha for mange uante risikoer, så forlot fort den ideen. Men han kommer hjem om ikke så lenge. Selvpreservasjon. Selvpresentasjon. Vinteren blir for en gangs skyld så kort som vintere skal være. Husk (...), husky.




BAM BAM, BABY

Jeg blir aldri feil unntatt i forestillingene, og de er som kjent bestevenner med frykten  - og skuffelsen til urealistiske forhåpninger. Men jeg har nå sprunget maraton i to år på rad. Jeg, som aldri pleide å trene, så vær så snill og se - jeg tråkler opp en villsti for deg og dekker den med kappen av mine drømmer.

Sannheten er at ikke før 27.11 i år klarte jeg igjen å få møte døden riktig etter det skjebnesvangre veddemålet. Jeg behøver en mann av heien. Og det gikk et lys opp for meg da jeg tenkte på å gå ned en trapp, for det dufter når du er på vei. Det var ikke så fantastisk som det kunne vært,  - men det hadde ikke noe med deg å gjøre, men all alkoholen, og da blir jeg nesten følelseskald. Fylla har skylda, som vanlig!




 Vi er jo tross alt i et energetisk felt, is, is, Cinnamon Man




KLIPPEN I MITT LIV

Klippe gullsnora og være Fandens riktige ektefell, ja, jeg skrev noe så tåpelig, herrefred, men jeg påkaller paragraf 14 og viser til at det finnes verre tilfeller enn mitt. Minner kanskje litt om den låta her?



Og denne :P



(Bipolare tåler forresten ikke ubehandlet melk i sårbare perioder, og de gangene skal jeg ikke ha helmelk i kaffen, med mindre jeg insisterer, altså)



26.11. - 17.33

For første gang, noensinne, ble jeg glad i tigerhuden på riktig
for jeg kan balansere
selv på hodet.
 


17.44

"Me e tidløse, du & eg"
sier du
og endelig husker jeg
hvordan stemmen din høres ut.





Han er en rokråke som
stjeler øyeblikk av gull
og deler dem velvillig ut
med meg og
jeg dekorerer redet med dem
før jeg finner ut hvordan jeg kan gjengjelde tjenesten
jeg ender med
å pusse fjørdrakten hans
komme med kaffi på sengen
 og hviske ham
søte ord i øret.


Typen min gjør det han drømmer om
han kan danse, synge og sjonglere
i tillegg spiller han gitar (men aller helst banjo) og er fotograf og advokat
og siden vi er vannmennesker
forsøkte vi å padle over Mjøsa.
Selvsagt var det rett før vi druknet, men
vi gjorde ikke det.
Mannen min kan alt han drømmer om.
Jeg, derimot, står for det meste 
på sparkesykkel, spiller på tamburinen
 og nynner for meg selv.


(Neida)

NYTTÅRSFORSETTET ER DET SAMME I ÅR SOM ALLE ANDRE ÅR

#WeCan!
#WeKE?

<3


Han, som ikke engang er noe særlig glad i søtsaker. 
Han bærer allikevel et rødt hjerte
på brystet hver dag
bare i tilfelle jeg en dag skulle komme forbi
karamellen smelta i papiret
og på bursdagen min
legger han en vei av mintsjokolader eller krokantrøffel
rundt omkring i huset
så jeg får en skattejakt allerede når jeg våkner
til minne om alle de lykkelige pirattoktene

og jeg elsker å bli rørt om morgenen

Nei, jeg vet ikke jeg, tror du
at vi kommer til å ha det fint sammen
Jeg håper det inderlig
for
øynene hans lyser når han smiler.

Jeg vil gjenfødes i ditt blikk.
Et kyss til en pica pica pica

DRAKE'S SKYER

Det tar tid å kjenne ein mann

og kanskje
berre kanskje
er du óg redd
for at ditt største kunstverk
allerede er sagt og gjort.
Det er det altså ikkje.
Eg
endrar meg heile tida
og er akk, så lik meg sjølve.
Kjenner du deg igjen?



KVELNAD II

Jeg kvelte dem med forventninger
alle de nydelige dagene som skulle komme
Druknet dem med spinnville forutanelser
basert på en klam, kald fortid som hadde tygget meg og spyttet meg ut flere ganger for mye

Forventa alt og samtidig ingenting. 

Gav ikke rom for noe annet enn hylet i huden som ropte
"forlatt, evig forlatt, brukt, bare kast".

Skyldfølelse over å være til.
Gikk ned et mentalt hav uten sikkerhetsline med vilje
og klamret meg
til drukningsdøden
med repet liggende klart
uten tro eller ønske om at noen ville dra meg opp
eller kutte meg ned.
Hadde det ikke vært for at de tre venninnene mine insisterte på å møte meg
uansett hvor mange ganger jeg avviste dem. 
De tvang seg inntil meg til nærheten
- hadde det ikke vært for dem
hadde jeg vært død nå. 
De reddet mitt liv. Ann Helen, Kjersti og Siri. Takk.

Og så du, da. Du og.
Takk og lov for insisterende, sta kjærlighet.
 <3




Han er redd for den tause stillheten
som omsluttet dem da han vokste opp

Fjernheten mellom to
mennesker på to planeter

fraværende vinkende til hverandre

På samme måte som hun
er redd for å være stum
eller ikke bli hørt
slik hun var
etter at foreldrene skrek til hverandre på telefonen
alltid skriking

og så
er han fryktsom for drikkingen og dopet
som kan ta knekken på en oppvoksende blomst

og for
at et barn kan dø
på grunn av noe ubetydelig
som en uviktig krangel
eller et ord sagt i gal tid.

Jeg kan ikke beskytte ham
mot disse redslene
for ting kan hende
i alle liv

både fint og grusomt
er sannheter

Vi er ikke guddommelige
og kan ikke kontrollere
ulykkelige tilfeldigheter

Vi kan bare leve
og håpe
at våre barn
får en lettere oppvekst
enn det vi gjorde.

Vi er gjennomsnittlige, vi og.
Og dét
er godt nok.


ANEMONEBLINK

Gatelyktene er hestekjeks og bilene er kravlende maur og mystiske rommaskiner og stolene er flyvende tepper og himmelen er en ostekake med bringebær!  <3



PERSEPTUELL FEILDIAGNOSE

...Jeg ser meg i speilet for å vite hvem jeg er nå
Jeg trodde i mange år
at jeg hadde en veik hake, men nå
ser jeg bedre. Visste du at en kamillepose visstnok skal hjelpe mot øyebetennelse?
Gammelt kjerringråd, tester det nå.
...Den litt store nesen blir jeg nok allikevel aldri kvitt.
Aristotelisk krati?



HUSKER IKKE HVA HAN HET

Da jeg var rundt elleve
tok en fyr på et høyere trinn kvelertak på meg
fordi jeg ba ham om å ikke plage en annen.
Derfor har flere av toppene og t-skjortene mine
revet kant rundt halsen, for jeg orker ikke strammingen
bortsett fra på svarte høyhalser. Med de går det fint.
Savner deg, som ofte. Hvordan går det med sirenene, går det bra?




BRRHHMMM...

Han sier jeg kanskje bør lære meg å være som alle andre, menneh, DER går grensa, altså.



SISTEN MED SKJEBNEN

Om jeg er litt skuffet, spør du?
Ja, litt. Litt over at jeg
ikke lærte meg pil og bue som barn
eller å leke
Litt over at jeg fremdeles
frykter kjærlighetens smerter

Så mye av meg i meg
som ikke er meg

Hva skal til for å miste tilliten hos deg?
Jeg behøver å vite det, jeg må få vite
hva som presser på knappene dine
og hva som får geysirene til å koke over
hvis du vet det enda.

Jeg har mange kort
og enda flere navn.




SAVANNEGANG

Han løper og løper
fra frykten av det ukjente
En rød okse i solnedgangen
tygger bedagelig drøv og støv

og tenker ikke
på morgendagen, men er fornøyd med
en slette av grønt gress
og sine avsagde horn.
 Men matadoren løper
i en gjøglerdrakt
fra grensen til galskapen
punktum
et semikolon av smerte

Hviskes ut
med en glødende pipe mot
papiret
som stappes
igjen og igjen
for på steppene
er regel nummer én
at ilden ikke skal dø ut .

Han prøver å bære glødene
kull i hendene
for ikke å mislykkes
i sin største gjerning,
livet selv

- og ser ikke
at kullfilteret
er et pulsslag unna
bare for tredjegradsforbrenningene i sjelen

.





Og hva er tilfeldigheter, egentlig, annet enn mulig opplinjede øyeblikk av levd liv.
Jeg tror på skjebne og at vi velger våre egne liv.
Grunnen til at jeg ikke har likt klisjéer er nok bare fordi jeg er en lys levende klisjé sjøl.
Men er det én ting jeg ikke takler er det psykopater og gullkalvens religion. Heldigvis sverger du ikke til noen av dem.




Enten går det bra, eller så går det over, og jeg kunne ikke dikte før jeg møtte Adar.
Jeg må ha husket
at håret var flettet
fordi jeg gjorde det om igjen og igjen
da du møtte meg i sykehussengen
Jeg  valgte sverdet og pennen til sangeksamenen i 2010.
Underlig, underbart. Underbevissthet, schmunderbevisstnjet.
Wunderbart, trønderart.



ANHVIL

Heis er for skadde. Åh, hvil, du store mino

Min far valgte min mor
fordi hun skrev en sterk artikkel om musikk
og sang så forferdelig trist
hun valgte ham
fordi hun ikke trodde hun hadde mulighet til å velge fritt

Da jeg så deg
i øynene første gang
ble alt mulig
og jeg
fikk lyst å leke (uten undertoner)

Snart er du helt tilbake
Snart
er jeg helt di

Blikkboksamen
hulker hult.
skjebne eller tilfeldigheter
det betyr jo egentlig ikke noe om det er det ene eller det andre,
det er bare metafysiske spørsmål,
kvantekikker.

<3



EIIGUIDE

Et overraskende forslag
en flimrende
skjerm bak øynene
Duren fra en ferje
opp gjennom
setet
Bølgene
se på bølgene
Et soundtrack av:

Vibrasjonen
i havet
som en våt tunge
mot landjorda


Kjenn rytmen
som går
litt for fort for deg
for sakte

Mhmm, sier fuglene
mhm, sier du
mmhm
 kjenner du
skarven si
al

(..
ttt

ahh

.
.

.


.
.

!

)
P.S. -

איך ליבע איר





LEINANE

Alle drømmene mine starter og ender med en glassblåser
i en by som føler seg forlatt. Buen som inneholder så mye liv
innestengt, kvalt, fanget og fri.
Han får meg til å føle alt som tidligere var stengt for meg.
 oppdaget at det finnes ubetinget kjærlighet, i alle fall i mine følelser
Stace

Jeg vil ha deg med på ahyacuatl-tur
til Det tapte riket.
Jeg har aldri prøvd lysergsyre.

Verden er faktisk mye mer behagelig i et oransje skjær, og jeg
har et ekstra sett med briller nå, hva sier du, myteri og eventyr sammen?




ESTE UFATTELIAEMente

At du føler deg utilstrekkelg. Du, av alle. Det der skal jeg ta knekken på, om du ikke gjør det sjøl. Mer tilstrekkelig mann har jeg faktisk ikke møtt. Ihvertfall ikke for meg. (og jeg har møtt mange menn - eller rettere sagt - de har møtt meg, hehe. Oisann. Håper ikke jeg sa noe som kunne misforstås igjen nå, sa en innbilsk og mulig arrogant kvinne)




DU LER

Når du blir nervøs aka redd aka bortkommen aka i villrede aka fritt fallende aka what?
Du lo litt fjernt fra
da jeg sa det jeg ikke våget å si
som jeg angret på allerede mens ordene kom hulter til bulter ut av munnen
(for jeg er en livredd en)
Pust
men det var som med kysset, jeg var på et stupebrett og ville våge livet, det høyeste jeg hadde stupt var fra tremeteren. Denne høsten her nå hoppet jeg for første gang fra timeteren, hvem sa at det ikke går an å forandre seg, jeg, som har fryktelig høydeskrekk, du, som ikke alltid lenger ler når noe er alvorlig. Det kan være godt å ha en nær venn i slike tilfeller.

Jeg er ikke sesongsyk i det hele tatt, bare en trekkfugl på bringebærtur
til Afrika
 Ta meg med ut i regnet på tur.
Når du er der
er det som vinteren
blir til innekosevær og kakao igjen.




NÅR DU ER FØDT MED ET MÅL I LIVET OM Å SKYFLE UNNA

I Hgsd virker det som om alt blir tatt som en personlig fornærmelse om det blir en liten klinsj på linja. På andre sida er de óg overveldende lojale og overstrømmende glade i deg så lenge det er noenlunde jevn strømføring i nettet.





HAVET, LUVEN OG KJÆRLIGHETEN
 Det var på (Capri) jeg
så ham komme

Han sa han gjerne ville bli bonde
og redde enslige ulver i sitt liv
jeg rakte ham en slikkepott og sa
- jeg er ingen budeie
men jeg kan bake
og jeg kan tralle
og jeg kan le
 og - hvor skal du nå?

- Jeg skal ut og sy
vil du være med?
Vi kan jo se

Så det endte det med
-han bakte kakte 
-og hun sydde knapphull 
til bamser og troll
og andre fra oll
i en passelig forhudlet sjel
og et lite skjel
)

PASSELEG EG DRØYMER

Eg vil ha ein å sitte anføttes med
med kvar vår bok, kryssord eller avis
drikke kaffi og te
til eit soundtrack av Billie Holiday
og Neil Young
nokre gongar kikkande lurt og/eller glad mot kvarandre
nokre gongar med møtande blikk
og høytlesing

Labi Siffre-versjon.

Dei kjem kanskje til å vere sørgmodige fyrst (eller glade)
fryktsame

det kjem til å bli tårar
og så held dei kvarandre
og nokre fleire tårar og snufsing
inn mot kragebeinet
og så tar dei ein røyk dei stumpar
etter nokre få trekk


Så byrjar dei kanskje å gå
om dei ikkje allerede
har satt seg og lagt seg på graset
og ho kjem til å trøyste ham

med å vere der, kanskje eit klapp eller ein klem om han vil det
Deretter begynner snakkinga
heilt stilt, hviskande, lit høgt om kvarandre

og hadde folk gått forbi hadde dei ikkje fatta nokonting
eller nesten alt
Og så klarar dei kjenne litt av gleda
om dei ikkje er for slitne

og at dei er holsvoltne og glupske
og ho
har pakka niste og
han har med termos.

Ho kjem til å gløyme heilt ut
at ho har fått åreknutar på det andre beinet óg, ho,

i så ung alder
og han gløymer noko han synest er verst, - som håret som forsvinn på hovudet, fuglebrystet og låra

og dei kjem til
å hugse å sjå kvarandre
og det kjem til å bli
bra

for ingen av dei
går på autopilot
med kjærleiken.

VULKANISME I PONPEII

Vi har ingen garantistar
anna enn løftet
om å sjå kvarandre
om å prøve alt for å ikkje la det skje

Hat er ikkje kjærleikens motsetnad
berre likesæla er det

Så nøklane må vere
å aldri la os bli likesæle
og spørje høgt nok
når me ikkje forstår

og alltid hugse på
at om eg seier noko
og den eine måten
gjer deg lei deg
så meinte eg det
på den andre måten

min libelle, min
pri amo vere
verde



N.B! Det meste av min produksjon
skyldes enorm hjelp og støtte.
Jeg vil herved takke alle bibliotekarer,
forfattere, kjente og fremmede, med spesiell
takk til un Cano, PanAmyrica og gullhjort. Mer
om dette vil nok følge.