søndag 23. november 2014

...

Jeg vet ikke om jeg
har fortalt dere dette, men
- typen min jobber med musikk og molekylærbiologi

Han har skrevet tre fagbøker, fem diktsamlinger og en doktordisputas som forankret landets miljøpolitikk en gang for alle, de er utgitt og oversatt til seks språk allerede, -

og jeg
vet ikke om jeg nevnte det istad, men
forloveden min er kundalinimester, han
holder kurs i zen og kvantefysikk
på universitetet borti høgget, ja, han har jo alltid hatt evnene til det, da
og 

- Jeg
fikk forresten ikke sagt det istad, men
mannen min
er en fantastisk far for vår datter, vårt adoptivbarn og vårt fosterbarn, jada, vi trives godt
ved gården, vet du, siden den er så nærme byen, jeg er jo et
bymenneske, jeg, vet du, han
pleier ofte å ta dem med i skogen siden han ikke kan svømme, om vi skal
på stranden er alltid jeg eller bestekompisen med, selvsagt


Og
jeg vet ikke om dere vet det enda, selv om
dere nok vel har skjønt det nå,
for
min halvdel er mye av grunnen til at jeg nå er lyriker, terapeut og leder for NGO-en vår, og at jeg snart er helt friskmeldt fra et
tyvetalls år med sykdom, ja, så


- Dere kan godt fortsette
å fortelle ham at han er
alt han vil og mye mer til, for
om så bare en brøkdel av det jeg nevnte stemmer
er han allerede disse tingene i mine øyne
og jeg gleder meg slik
til han tror på seg selv
like sterkt
som vi andre
ser ham.



Kjærligheten behøver ingen utropstegn. Den er nemlig et selv.




Sykehagen/Asylet II

De kaster frø langs mine føtter

- jeg
 planter dem med øvede fingre,
for
alle roser skapes som
sonetter

Under arrene

vandrer jeg i berøringen
når utvokserne må stikles

 Kjenner på fargenes bakside med
 den åpnes intuisjon

Og den som tror at framtiden
ikke skal næres
og
vokse vakkert

har ikke gråttt ferdig

øyets sotgrånede
skjær.

Asylet I

De kaster hvite skrik langs mine føtter

- jeg
vender dem opp med øvede tær,
for
alle sonetter skapes som
rosetter

Under sårene

vandrer jeg i arrene
når sømmene må rippe

tråkler vevens bakside med
fargerens intuisjon

Og den som tror at fortiden
ikke skal spjæres
og
gjensys

har ikke hylt ferdig

dens sotgrånede
sting.

tirsdag 11. november 2014

Gledespiken


Jeg har to glødende striper av lys i lemmene, det er oss. Overlegen mener jeg er for psykratisk til å bli nevrotisk, leppestiften hennes er skjærende nattklubbrosa og hun har et sjal kvalmende knyttet i halsen, for hun er ung og tror det jeg har er en lidelse. Litt hudløshet, brev røyket på linjert papir. Amarone i munnen, er det deg eller meg vi vanner?
Jeg spurte om du ville brenne sammen med meg, jeg har jo fornuft og vet at det ikke lenger er ulidelig å falle
sammen
 

betrayal_by_aegis_strife
Da, med ett, forsto jeg at vi måtte reddes med hverandre - ikke fra oss selv.


mandag 10. november 2014

BARNET I OSS ALLE

Jeg sitter og føysekniser
og prøver å muntre barnet
på mitt fang
for han vet enda bare
litt
om hvordan livet
kan arte seg.

for jeg prøver å høre
barn
så godt
som jeg klarer, og
jeg lytter

mens han gir meg
en klem

- fordi han i dette øyeblikket
ikke klarer å huske
noe annet enn en fortelling
noen hadde hvisket til ham om et
oppdiktet
mareritt.

Så jeg forteller ham
om markjordbærene,
om regn
blomsterenger,
og om havets veldighet og
verdighet

og at det er helt sant at verden kan både være og virke
blodgrippende
grusom og urettferdig, men at den òg
er uendelig vakker.

"Jeg hater deg og, halsen min"

og andre ting en får lyst å si
når begrensningene
hoper seg opp

Jeg
har ikke grått over rent fysisk smerte
siden jeg brakk høyrehanda som åtteåring, og
hellet i uhellet
var at jeg er venstrevendt.
Men siden jeg har kommet frem til at mine
eldre dager fremdeles ser
mye lengre unna enn den dagen jeg mistet lommeboka utenfor Markedet og i tillegg kanskje aldri dukker opp med en del uflaks,
feller jeg noen få
tårer i rein sjølmedlidenhet
allikevel

mens jeg prøver
å få på meg ryggsekken med
Nobelprisen stjålet og stappet ned i

Men den er enda
for stor, uhåndterlig og for tung
og jeg er fremdeles
ikke fullt så sterk
helt riktig enda

så hektene faller
hele tiden
fra skuldrene

Og enkelte ganger orker jeg fremdeles
å elske mine fuglevenner
så høyt
at jeg tar meg tid til å
mate småfuglene
selv om
det er storm.

Moralen i utlegningen er:
Ikke glem å
ta på deg et mykt, varmt sjal
når det regner ute, for ellers
kan du raskt
ende opp med en
halsbetennelse
og cirka tre - til syv - søvnløse netter.

Ei travel uke

"You
are a brave new world, child".
~ Fritt etter Aldous Huxley's boktittel
"Brave New World".

Sørg
og
elsk

-for ekte tar jo
enormistisk plass
innenfor
likenforskapen, slik
bokstavene har sin
resolusjon til ord

De vanskeligste lå og
pirket i meg
så jeg
brøket meg

for reisas forespeiling
- og slikt
skriver jeg ned

For det er
som det faktisk er

og andre dikt
sitter allerede
og velter meg

så jeg
lar det ligge
for nå

for jeg godtar òg
det gode
i oss
som vil
det vonde.



søndag 9. november 2014

50 Hjertebanker

Et trykk
et stryk
en

tanke
for

hjerteslag

førtisyv stykker
for hver av mine
triste,
trette
tapere

òg endelig også
tre 

høyere bank
for mine
triste, trette
vinnere.

fredag 7. november 2014

Litleperlene

Eg
dansa visst
rødt

Det
hugsar eg ikkje
så mykje av

Eg var nok
litt
vel fylt
av en kiwipose med
bedøvelse

og en rekke fine
øyeblikk
trillende
på en snor.

Hjemme hos Assir

Og -
vi lever i skjørsilden

Jeg vet ikke hva som
slukner
eller blomstrer

så jeg vandrer
langs veggene av
min sjel,
- for
hodet mitt prøver å
overdøve meg med

"Jeg er ikke nok",
og
slik
- er det jo ikke, det er en
gyntiansk apokalypseringing
som høres forvekslende lik ut
som kjærlighetens svanesang

Våre naturlige entropister
maler våre skyer
og jeg
blir smittet, klarer ikke å la være
-i øyeblikket, men

livet er mer enn bare et øyeblunk

så jeg
står i det,
jeg
brenner

og det er
smertefullt

Og
slik
må det være
noen ganger
for slike
som elsker
så mye

at de ofte sørger,

for slike som
har et tidvis
hardt liv (det vil si alle, alle)

for

- betydninger
har sin eksistens

og jeg vil heller
tusen ganger brenne
enn ikke å ha vært her
i det hele

selv når veiskillene
kan virke så umulige
at en mister kontrollen
på sine egne
ord
og blir
ordløsheten


Jeg velger

meg selv
og

kjærlighetens
gaver

- For det skjøreste, vanskeligste
og vakreste

i livet
er

å leve det.

Og sist, men ikke noe mindre - fordi
jeg hører deg
så godt.
Battle Cry - Angel Haze ft. Sia

torsdag 6. november 2014

CENTAFON II

En dag hadde også
drømmerne
askegrå profetier

- Og vi savner dere ikke, apokalyptikere, vi
savner ikke fremtidsviten
- for nå vet de fleste av oss
at det meste
tar slutt, vi vet mer enn noensinne nå
at vi
teller for det største, vi vet hvor kort
et menneskeliv er, det
går raskere
enn et blunk i
Tidens Befriende Perspektiv,
sier de. Det er
svært deprimerende, det er
svært trøstende.

Vi fortsetter å være

helheter,
væsker
vibrasjoner
og gjenskapelser
av for lengst oppståtte, eksploderende stjerner.

Ikke stort mer

Ikke stort mindre

Og
i mine øyne er du
fremdeles

usigelig vakker
og
akkurat
slik du skal være

lørdag 1. november 2014

Ra og Luna

Sola skein ikkje
like godt
og månen
var for mørk, for ljos, for halv eller
for heil

for ingen av dei klarte
ta frå meg
mangelen
på deg.

No
skin dei
klarare
og vakrare

enn på lenge

like langt tilbake
som til då
me var ett. Eg veit ikkje
kor det var, det
kan ha vore
overalt.