Friheten, kjærligheten, porselenspråket og stjernestøvet. Alt for livet.
tirsdag 12. februar 2013
For alt du veit
For alt du veit
er alt eg skriv sanning.
For alt du veit
er alt berre løgn.
For alt du veit
går nodene mine
ti tusen mil per sekund.
For alt du veit
går dei ikkje
i det heile.
For alt du veit
har eg levd tusen liv.
For alt du veit
har eg ikkje levd
nokon.
For alt du veit
er eg berre
eit komma.
For alt eg veit
er du
mitt punktum.
For alt du veit
kan det hende
eg elskar deg.
For alt du veit,
veit du kanskje
slettes ingenting.
fredag 1. februar 2013
Ikkje tru...
Du må ikkje trueg ikkje tenkjar på deg.
Du må ikkje trudu sit der
utenkt.
Du må ikkje trueg ikkje tenkjar på deg.
Eg tenkjar på deg.Alltid tenkjar eg på deg.
mandag 14. januar 2013
Fortapelse er bare åndenød
Han bar en evighet av tyngde. Aller helst ville han redde verden, men etter et heldig øyeblikk av innsikt hadde han slått seg til ro med å berge en liten øy i havmunnen. Jeg satte ham fast i strupen, klarer ikke å se slik martyrisme uten å bli forbanna, forelska. Jeg ville redde ham, han skulle ville redde meg. Noen burde ta styringen, for følelsene mine har fest når hjernen tar ferie, og ingen tenker på å rydde etterpå. Klart jeg måtte drukne. Jeg har aldri vært en øy.
torsdag 3. januar 2013
onsdag 5. desember 2012
tirsdag 4. desember 2012
fredag 30. november 2012
onsdag 28. november 2012
lørdag 24. november 2012
søndag 18. november 2012
Evigheten pluss 1
Hadde bare alle diktene dine vært om deg, og meg, og deg og meg, da ville jeg elsket deg til evigheten pluss 1.
Poetica Mulier, dra til helvete.
Poesien flyter rundt oss, kveler oss med sine langsomme, milde åretak. Slører øynene. Hvisker om bedre tider og livgivende søvn. Hun er en lunefull elskerinne, denne Poetica Mulier. Legger lange, senete fingre rundt skuldrene mine og forsøker forsiktig å riste meg tilbake i live. Jeg takker selvsagt høflig nei, vel vitende om at det bare er et triks for å få en del av sjelen min igjen. Jeg legger meg ned, åpner meg for verden, roper, "Se! Her er jeg!" og håper du vil lukke meg igjen, omfavne meg og gi meg en bitteliten flik verdensfred eller bare litt god sex. Jeg venter, og jeg lengter, og jeg venter igjen, jeg kan ikke annet, og jeg håper du kommer denne gangen, selv om jeg ikke tror det. Jeg er raspet opp fra innsiden, dissekert og undersøkt og funnet for lett, for vanskelig. To poetiske livskunstnere som finner hverandre. Det viser seg at diktene er vår velsignede forbannelse, alt har betydning, alt har symbolsk mening, blir et bilde på verden, hverandre, kjærligheten. Vi kan ikke holde det ut, vi vaier i stormen og orker ikke ta sjansen på å ha en slik makt, å være så klar over at ord gir arr. Kanskje du óg venter. Kanskje du sluttet å vente, for lenge, lenge siden.
Vener
Åpna Ann Helens pc ein dag, og kom over dette: ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bra damer. Eg blir lukkeleg <3 Måtte eg ein dag visa meg dei verdig.
lørdag 17. november 2012
onsdag 14. november 2012
mandag 12. november 2012
- Her, ta jakken min. (Jeg elsker deg)
- Det går bra. (Jeg vil bare gå)
- Hvordan har du hatt det? (Tenker du noen gang på meg?)
- Helt greit. (Nei. Hele tiden.)
- Jeg hørte om din mor. (Kan vi prøve igjen?)
- Mhm... (Hvorfor ringte du aldri?)
- Jeg beklager. (Jeg kan forandre meg)
- Takk. (Jeg tror deg ikke)
- Hvordan går det med jobben? (Jeg elsker deg)
- Du vet. Slitsomt. (Jeg elsker deg for høyt)
- Men, vi snakkes da. Hils. (Kom med meg)
- Ja. vi gjør det. (Aldri igjen. Alltid igjen.)
- Farvel.
- Farvel.
Drømmene våre flyr over hodene våre. Kolliderer med hjerteskjærende knas. Knekker vingene og tvinger oss opp på kne. Vi elsker å la verden hvile på våre skuldre, som om vi virkelig var viktige og ansvarlige. Det finnes ingen store sammenhenger. Det finnes bare meg og deg. Og du? Du forlot åstedet for lenge siden.
søndag 11. november 2012
Abonner på:
Innlegg (Atom)













