Fortapelse er bare åndenød

Han bar en evighet av tyngde. Aller helst ville han redde verden, men etter et heldig øyeblikk av innsikt hadde han slått seg til ro med å berge en liten øy i havmunnen. Jeg satte ham fast i strupen, klarer ikke å se slik martyrisme uten å bli forbanna, forelska. Jeg ville redde ham, han skulle ville redde meg. Noen burde ta styringen, for følelsene mine har fest når hjernen tar ferie, og ingen tenker på å rydde etterpå. Klart jeg måtte drukne. Jeg har aldri vært en øy.