Et tåpelig glis danser
for seg selv
mellom togsetene
For en morgen i det blå
liker jeg meg selv
så godt
at jeg ikke ønsker
jeg var noen andre
Himmelstormende glede og skjønnhet, idag
ønsket verden å eksplodere i fargefullhet!
og med euforien i pusten
vinker jeg
til noen jeg ikke kjenner.
Men konduktøren
ser misbilligende på meg.
Jaja.
Det finnes alltids
buss.
