Dette
(Er)
Det
viktigste
Så dette må
me huse på
Om me
Møtes
Om det blir
heldige lukkelege møtar
Slik me vel
begge
(Tru(r), ana(r)
(og)
Innst inne
veit
Dette må me
hu(g) sa (leik)
For me har
prøvd
Null-løysa
Me har
forsøkt all(t)-løysa (-r seg)
Og det
einaste som er heilt og kom(plett) sikkert
Er korleis
dei (eksperiment(elle) løysingene
Kjendes
Inni
Og utenpå
Og (uten)for
Derfor
Må me ta vare
På det som
skjer
no
Og me må ha
med oss
Det (som skjedde) før, me må ta vare på
Førsteutkasta
Andreutkasta
Og tredjeutkastets vei
Det som er
igjen av utkasta, det som
Kjem til å kom - me (d)
For om
Dette endar
lukkeleg (og det trur me, veit me, håpar
me, anar me nok begge)
Må me ha
desse tinga trygt
Lagra eit
sted
I ei skattkiste
Så me ikkje
skal gløyme
Korleis det heile er
Når me går
oss vill
Når me
kanskje fallar
For hardt, me må
Binde desse
tinga fast
I tida
Og i rommet,
fysikken, leggje dei
Et lurt sted
For
Den einaste
grunnen til at me no (skulle) kunne (burde)
Forlata kvarandre
for all (tid) evig tid
Er
Om det blir
For å skydda
Våre eigne
Barn. For dette
Må me ( hug ) ( se )
For dette
er det
største
Dette
Gir meining (-a)
Og me
Er begge
Sterkare
Enn me (sjølve)
trur
I våre
svakaste
(auge)blink.
