når begrensningene
hoper seg opp
Jeg
har ikke grått over rent fysisk smerte
siden jeg brakk høyrehanda som åtteåring, og
hellet i uhellet
var at jeg er venstrevendt.
Men siden jeg har kommet frem til at mine
eldre dager fremdeles ser
mye lengre unna enn den dagen jeg mistet lommeboka utenfor Markedet og i tillegg kanskje aldri dukker opp med en del uflaks,
feller jeg noen få
tårer i rein sjølmedlidenhet
allikevel
mens jeg prøver
å få på meg ryggsekken med
Nobelprisen stjålet og stappet ned i
Men den er enda
for stor, uhåndterlig og for tung
og jeg er fremdeles
ikke fullt så sterk
helt riktig enda
så hektene faller
hele tiden
fra skuldrene
Og enkelte ganger orker jeg fremdeles
å elske mine fuglevenner
så høyt
at jeg tar meg tid til å
mate småfuglene
selv om
det er storm.
Moralen i utlegningen er:
Ikke glem å
ta på deg et mykt, varmt sjal
når det regner ute, for ellers
kan du raskt
ende opp med en
halsbetennelse
og cirka tre - til syv - søvnløse netter.
