HAN SPØR OM JEG TROR MENNESKER KAN FORANDRE SEG

WU-TANG CLAN, DET VAR NOE JEG GLEMTE

Gudene vet at jeg må være meg selv til enhver pris,

og slik - blir vi sakte og sta usikkert en annen, en stahet som hørte hjemme i klimapolitikken, ikke i holdningene. Men Wu, det var virkelig ikke meningen å være forlatt i en by uten mål. Målløse er de fleste, for over femti prosent av Norges befolkning får ryggsmerter i løpet av livet, selvsagt er det fordi de beveger seg for lite. Men det er óg fordi de bærer så tungt. For vi deler ikke nok. Vi lukker alt som skulle vært fritt.

Fly, sa spurvehjertet skjelvende. 

Bly, sa hodebeina skjelvende.

Jeg røva og reva, flyktet og skrevet, ventet og pisset (alltid i motvind), med muren mot hodet og knoklene knasende under vekten av alle livene jeg prøver bære, alle livene jeg prøver lære, alle folka som bar meg da jeg knakk, splintrede sjøl, jeg gikk feil noen ganger og snuste i en pøl (av svartyn og sjølskaddhet). Jeg røyka og drakk, trakk noen linjer og spilte poker blakk, fiska for opmerksomhet og luska rundt èn, heiv ei skute og fikk en livbåt igjen, jeg lengta og løy og så lengta jeg litt mer, litt lengre vekk, helt tilbake og frem og så litt videre fra der igjen

og

jeg har ikke spilt klespoker på mange fruens år, joine, deg og meg, ulv ulv?
 :)

BUSSPASSASJEREN OG SNAKKETØYET

Noen ganger lengter han tilbake. Ikke at det gjør noe. Og
- jeg kunne bitt av meg tunga for å foreslå at han kunne bytte siggen med propylenglykol, glyserin og rein nikotin, for nå kommer han IHVERTFALL aldri til å kutte ned, uansett hvor tøft det er. Hva bryr vel han seg om at penisen hans får livsgnisten tilbake igjen av det? Nei, takke min hatt, her går det i en lys lue for alle penga! Så det så! BASTA MON!

(T, nå er du litt masete igjen, ta en bolle, så snakkes vi heller etterpå, kjære sulla mi)
<3

MR. VANILLA SKY,

Jeg kan ikke noe for det. Du lyser opp og jeg står i brann. Kvinnen som kledte på seg for sin elskede.

DA JEG KLAMRET MEG FAST TIL DEN ENORME LYSEKRONEN OG I FULL TILLIT SKJØNTE AT JEG MÅ TA IMOT LIVET

Øyeblikket snakker til meg, hodestemmen fra hjertet sier at det er nå, jeg må kysse deg nå, alt annet er helt stille utenom den lisbejaende følelsen av overstrømmende virkelig og hoppende glede, det er dette ellers blir det ikke, livsfarlig på sitt vis, skjebner møtes - og hvorfor utsette det jeg kan og må gjøre nå - jeg må, jeg vil ha deg, bare deg, du er den jeg har ventet på! Ta sjansen, hoppe fra det øverste trinnet, knuses eller fly. "Kyss ham," sa en stemme. Beste kyss i kvinns minne. Det smakte som himmelen ved dine lepper. Så forunderlig likt ei gledeståre.

EN OPPLØFTENDE TANKE / STAKKARS MENNESKEHETEN

Jeg finner litt trøst 

i at det er millioner av andre planeter ute i Universet det er liv på.

STAREDRØM

Vi står

på ett ben hver

og støtter oss

på hverandre

og ser alderdommen

om du forstår?

ALT ER USANT OG SANT MEG DEG

Og du går deg stadig vill

fordi du har så lite tid

eller så enormt mye av den 

sekundviseren

stopper og trekker pusten

når jeg tenker

på å kysse deg

Og du forvansker alt

som skal være så lett

Jeg er jo rett her

(det er jo bare jeg, som er rett her, det er bare meg)

Venskelige lettende valg

flyr over ørene våre

Lykkeligvis sjangler du hele tida

i riktig retning

Elsker du omveier, du òg? 

Har jeg fortalt deg

at du kan gå rett inn

Jeg vet nok hvorfor det enda

ikke har blitt åpenbart

Vi vet jo at intet forvitrer

bare forvandles og gjenoppstår

Det spørs om vi noen gang drar til Paris

men det gjør ikke så mye

for Paris

bor i oss

Sjelen min slippes fri

hver gang jeg deler den med deg

HERR K. MANNS BRILLEETUI

Vi har opplevd, utforsket og lekt
kranglet, ledd og letet og reddet
gjemt og glemt
sprunget, gått og svømt
hoppet og hvisket og sunget
og vært både riddere og romfarerne
fortapte og funnede og
likegyldige og brennende
insisterende og overgivende

og
under det hele har det ligget en setning som hjemsøkte meg:
Kom og finn meg

Vi to har sett det meste
og i mine drømmer har vi gjort nesten alt.
Når jeg våkner ligger jeg nå
med utstrakt rygg, slik jeg gjorde da jeg var tolv og enda ikke alt hadde gått galt.
Jeg drømmer fremdeles om deg

sov godt så lenge du vil
i et blått segn

PUNKTET I DEG KAN ENDRES

Bli til et minne og en sorg man er glad i, fordi den ikke lenger smerter. Omskrevne historier. Bli til  en takknemlighet for at en ikke ga noen en usikker oppvekst. Fjerne skylden som gnager på alle de fineste, oppløftende øyeblikkene. Tilgivelse for tro. Jeg kan løse det opp. Men ikke så lenge du er et annet sted. For traumer setter seg i kroppen, og da er det bare en ting som gjelder - Det er TFT og noen solide doser av kjærlighet! Og jeg har sjekket med min mor, hun er tilnærmet den beste terapeuten som fins.

DUFTENES HEMMELIGHET

Jeg knuser et blad mellom fingrene og lukter på det mens jeg går. Stryker over buskene. Kjenner vanndråpene vaske meg i klorofyllgleden. 

- Og Palmolive, jeg kommer ALDRI til å tilgi deg for at du fikk huden min til å lukte metallisk da jeg og typen satt og koste kne til kne i sofaen, akkurat da jeg aller helst ville lukte godt. Nå derimot bruker jeg Sanex, og har det mye bedre (det er helt sant).

NÅR JEG LEGGER IGJEN SAKENE MINE OVERALT TRENGER JEG NOK EN PAUSE.

Noen ganger blir det litt slitsomt (men fryktelig gøy og meget terapeutisk), som når jeg egentlig snakker med deg mens jeg snakker med alle andre, og etter noen dager plutselig kommer på at du jo ikke er i hodet mitt eller der jeg er, og derfor ikke har fått med deg alle samtalene vi har hatt. Så blir jeg nødt til å prøve å feste dem til arket

Men da er det jo forsendt

(for sent)

(for sent?)

"Ikke glem noe du tror du vil trenge å huske"

Jeg var litt langt ute noen helger siden, da vurderte jeg muligheten for å lære meg å sovne stående. Vurderte det til å ha for mange uante risikoer, så forlot fort den ideen. Men han kommer hjem om ikke så lenge. Selvpreservasjon. Selvpresentasjon. Vinteren blir for en gangs skyld så kort som vintere skal være. Husk (...), husky.

BAM BAM, BABY

Jeg blir aldri feil unntatt i forestillingene, og de er som kjent bestevenner med frykten  - og skuffelsen til urealistiske forhåpninger. Men jeg har nå sprunget maraton i to år på rad. Jeg, som aldri pleide å trene, så vær så snill og se - jeg tråkler opp en villsti for deg og dekker den med kappen av mine drømmer.

Sannheten er at ikke før 27.11 i år klarte jeg igjen å få møte døden riktig etter det skjebnesvangre veddemålet. Jeg behøver en mann av heien. Og det gikk et lys opp for meg da jeg tenkte på å gå ned en trapp, for det dufter når du er på vei. Det var ikke så fantastisk som det kunne vært,  - men det hadde ikke noe med deg å gjøre, men all alkoholen, og da blir jeg nesten følelseskald. Fylla har skylda, som vanlig!

 Vi er jo tross alt i et energetisk felt, is, is, Cinnamon Man

KLIPPEN I MITT LIV

Klippe gullsnora og være Fandens riktige ektefell, ja, jeg skrev noe så tåpelig, herrefred, men jeg påkaller paragraf 14 og viser til at det finnes verre tilfeller enn mitt. Minner kanskje litt om den låta her?

Og denne :P

(Bipolare tåler forresten ikke ubehandlet melk i sårbare perioder, og de gangene skal jeg ikke ha helmelk i kaffen, med mindre jeg insisterer, altså)

26.11. - 17.33

For første gang, noensinne, ble jeg glad i tigerhuden på riktig

for jeg kan balansere

selv på hodet.

 

17.44

"Me e tidløse, du & eg"

sier du

og endelig husker jeg

hvordan stemmen din høres ut.

Han er en rokråke som

stjeler øyeblikk av gull

og deler dem velvillig ut

med meg og

jeg dekorerer redet med dem

før jeg finner ut hvordan jeg kan gjengjelde tjenesten

jeg ender med

å pusse fjørdrakten hans

komme med kaffi på sengen

 og hviske ham

søte ord i øret.

Typen min gjør det han drømmer om

han kan danse, synge og sjonglere

i tillegg spiller han gitar (men aller helst banjo) og er fotograf og advokat

og siden vi er vannmennesker

forsøkte vi å padle over Mjøsa.

Selvsagt var det rett før vi druknet, men

vi gjorde ikke det.

Mannen min kan alt han drømmer om.

Jeg, derimot, står for det meste 

på sparkesykkel, spiller på tamburinen

 og nynner for meg selv.

(Neida)

NYTTÅRSFORSETTET ER DET SAMME I ÅR SOM ALLE ANDRE ÅR

#WeCan!
#WeKE?

<3

Han, som ikke engang er noe særlig glad i søtsaker. 

Han bærer allikevel et rødt hjerte

på brystet hver dag

bare i tilfelle jeg en dag skulle komme forbi
karamellen smelta i papiret

og på bursdagen min

legger han en vei av mintsjokolader eller krokantrøffel

rundt omkring i huset

så jeg får en skattejakt allerede når jeg våkner

til minne om alle de lykkelige pirattoktene

og jeg elsker å bli rørt om morgenen

Nei, jeg vet ikke jeg, tror du

at vi kommer til å ha det fint sammen

Jeg håper det inderlig

for

øynene hans lyser når han smiler.

Jeg vil gjenfødes i ditt blikk.
Et kyss til en pica pica pica

DRAKE'S SKYER

Det tar tid å kjenne ein mann

og kanskje

berre kanskje

er du óg redd

for at ditt største kunstverk

allerede er sagt og gjort.

Det er det altså ikkje.

Eg

endrar meg heile tida

og er akk, så lik meg sjølve.

Kjenner du deg igjen?

KVELNAD II

Jeg kvelte dem med forventninger

alle de nydelige dagene som skulle komme

Druknet dem med spinnville forutanelser

basert på en klam, kald fortid som hadde tygget meg og spyttet meg ut flere ganger for mye

Forventa alt og samtidig ingenting. 

Gav ikke rom for noe annet enn hylet i huden som ropte

"forlatt, evig forlatt, brukt, bare kast".

Skyldfølelse over å være til.

Gikk ned et mentalt hav uten sikkerhetsline med vilje

og klamret meg

til drukningsdøden

med repet liggende klart

uten tro eller ønske om at noen ville dra meg opp

eller kutte meg ned.

Hadde det ikke vært for at de tre venninnene mine insisterte på å møte meg

uansett hvor mange ganger jeg avviste dem. 

De tvang seg inntil meg til nærheten

- hadde det ikke vært for dem

hadde jeg vært død nå. 

De reddet mitt liv. Ann Helen, Kjersti og Siri. Takk.

Og så du, da. Du og.

Takk og lov for insisterende, sta kjærlighet.

 <3

Han er redd for den tause stillheten

som omsluttet dem da han vokste opp

Fjernheten mellom to

mennesker på to planeter

fraværende vinkende til hverandre

På samme måte som hun

er redd for å være stum
eller ikke bli hørt

slik hun var

etter at foreldrene skrek til hverandre på telefonen

alltid skriking

og så

er han fryktsom for drikkingen og dopet

som kan ta knekken på en oppvoksende blomst

og for

at et barn kan dø

på grunn av noe ubetydelig

som en uviktig krangel

eller et ord sagt i gal tid.

Jeg kan ikke beskytte ham

mot disse redslene

for ting kan hende

i alle liv

både fint og grusomt

er sannheter

Vi er ikke guddommelige

og kan ikke kontrollere

ulykkelige tilfeldigheter

Vi kan bare leve

og håpe

at våre barn

får en lettere oppvekst

enn det vi gjorde.

Vi er gjennomsnittlige, vi og.
Og dét
er godt nok.


ANEMONEBLINK

Gatelyktene er hestekjeks og bilene er kravlende maur og mystiske rommaskiner og stolene er flyvende tepper og himmelen er en ostekake med bringebær!  <3

PERSEPTUELL FEILDIAGNOSE

...Jeg ser meg i speilet for å vite hvem jeg er nå
Jeg trodde i mange år
at jeg hadde en veik hake, men nå
ser jeg bedre. Visste du at en kamillepose visstnok skal hjelpe mot øyebetennelse?
Gammelt kjerringråd, tester det nå.
...Den litt store nesen blir jeg nok allikevel aldri kvitt.
Aristotelisk krati?



HUSKER IKKE HVA HAN HET

Da jeg var rundt elleve
tok en fyr på et høyere trinn kvelertak på meg
fordi jeg ba ham om å ikke plage en annen.
Derfor har flere av toppene og t-skjortene mine
revet kant rundt halsen, for jeg orker ikke strammingen
bortsett fra på svarte høyhalser. Med de går det fint.
Savner deg, som ofte. Hvordan går det med sirenene, går det bra?

BRRHHMMM...

Han sier jeg kanskje bør lære meg å være som alle andre, menneh, DER går grensa, altså.

SISTEN MED SKJEBNEN

Om jeg er litt skuffet, spør du?
Ja, litt. Litt over at jeg
ikke lærte meg pil og bue som barn
eller å leke
Litt over at jeg fremdeles
frykter kjærlighetens smerter

Så mye av meg i meg
som ikke er meg

Hva skal til for å miste tilliten hos deg?
Jeg behøver å vite det, jeg må få vite
hva som presser på knappene dine
og hva som får geysirene til å koke over
hvis du vet det enda.

Jeg har mange kort
og enda flere navn.

SAVANNEGANG

Han løper og løper
fra frykten av det ukjente
En rød okse i solnedgangen
tygger bedagelig drøv og støv

og tenker ikke
på morgendagen, men er fornøyd med
en slette av grønt gress
og sine avsagde horn.
 Men matadoren løper
i en gjøglerdrakt
fra grensen til galskapen
punktum
et semikolon av smerte

Hviskes ut
med en glødende pipe mot
papiret
som stappes
igjen og igjen
for på steppene
er regel nummer én
at ilden ikke skal dø ut .

Han prøver å bære glødene
kull i hendene
for ikke å mislykkes
i sin største gjerning,
livet selv

- og ser ikke
at kullfilteret
er et pulsslag unna
bare for tredjegradsforbrenningene i sjelen

.

Og hva er tilfeldigheter, egentlig, annet enn mulig opplinjede øyeblikk av levd liv.
Jeg tror på skjebne og at vi velger våre egne liv.
Grunnen til at jeg ikke har likt klisjéer er nok bare fordi jeg er en lys levende klisjé sjøl.
Men er det én ting jeg ikke takler er det psykopater og gullkalvens religion. Heldigvis sverger du ikke til noen av dem.

Enten går det bra, eller så går det over, og jeg kunne ikke dikte før jeg møtte Adar.
Jeg må ha husket
at håret var flettet
fordi jeg gjorde det om igjen og igjen
da du møtte meg i sykehussengen
Jeg  valgte sverdet og pennen til sangeksamenen i 2010.
Underlig, underbart. Underbevissthet, schmunderbevisstnjet.
Wunderbart, trønderart.

ANHVIL

Heis er for skadde. Åh, hvil, du store mino

Min far valgte min mor
fordi hun skrev en sterk artikkel om musikk
og sang så forferdelig trist
hun valgte ham
fordi hun ikke trodde hun hadde mulighet til å velge fritt

Da jeg så deg
i øynene første gang
ble alt mulig
og jeg
fikk lyst å leke (uten undertoner)

Snart er du helt tilbake
Snart
er jeg helt di

Blikkboksamen
hulker hult.
skjebne eller tilfeldigheter
det betyr jo egentlig ikke noe om det er det ene eller det andre,
det er bare metafysiske spørsmål,
kvantekikker.

<3

EIIGUIDE

Et overraskende forslag

en flimrende
skjerm bak øynene
Duren fra en ferje
opp gjennom
setet
Bølgene
se på bølgene
Et soundtrack av:

Vibrasjonen
i havet
som en våt tunge
mot landjorda

Kjenn rytmen
som går
litt for fort for deg

for sakte

Mhmm, sier fuglene
mhm, sier du
mmhm
 kjenner du
skarven si
al

(..
ttt

ahh

.
.

.


.
.

!

)
P.S. -

איך ליבע איר

LEINANE

Alle drømmene mine starter og ender med en glassblåser
i en by som føler seg forlatt. Buen som inneholder så mye liv
innestengt, kvalt, fanget og fri.
Han får meg til å føle alt som tidligere var stengt for meg.
 oppdaget at det finnes ubetinget kjærlighet, i alle fall i mine følelser
Stace

Jeg vil ha deg med på ahyacuatl-tur
til Det tapte riket.
Jeg har aldri prøvd lysergsyre.

Verden er faktisk mye mer behagelig i et oransje skjær, og jeg
har et ekstra sett med briller nå, hva sier du, myteri og eventyr sammen?

ESTE UFATTELIAEMente

At du føler deg utilstrekkelg. Du, av alle. Det der skal jeg ta knekken på, om du ikke gjør det sjøl. Mer tilstrekkelig mann har jeg faktisk ikke møtt. Ihvertfall ikke for meg. (og jeg har møtt mange menn - eller rettere sagt - de har møtt meg, hehe. Oisann. Håper ikke jeg sa noe som kunne misforstås igjen nå, sa en innbilsk og mulig arrogant kvinne)

DU LER

Når du blir nervøs aka redd aka bortkommen aka i villrede aka fritt fallende aka what?
Du lo litt fjernt fra
da jeg sa det jeg ikke våget å si
som jeg angret på allerede mens ordene kom hulter til bulter ut av munnen
(for jeg er en livredd en)
Pust
men det var som med kysset, jeg var på et stupebrett og ville våge livet, det høyeste jeg hadde stupt var fra tremeteren. Denne høsten her nå hoppet jeg for første gang fra timeteren, hvem sa at det ikke går an å forandre seg, jeg, som har fryktelig høydeskrekk, du, som ikke alltid lenger ler når noe er alvorlig. Det kan være godt å ha en nær venn i slike tilfeller.

Jeg er ikke sesongsyk i det hele tatt, bare en trekkfugl på bringebærtur
til Afrika
 Ta meg med ut i regnet på tur.
Når du er der
er det som vinteren
blir til innekosevær og kakao igjen.

NÅR DU ER FØDT MED ET MÅL I LIVET OM Å SKYFLE UNNA

I Hgsd virker det som om alt blir tatt som en personlig fornærmelse om det blir en liten klinsj på linja. På andre sida er de óg overveldende lojale og overstrømmende glade i deg så lenge det er noenlunde jevn strømføring i nettet.

HAVET, LUVEN OG KJÆRLIGHETEN

 Det var på (Capri) jeg

så ham komme

Han sa han gjerne ville bli bonde

og redde enslige ulver i sitt liv

jeg rakte ham en slikkepott og sa

- jeg er ingen budeie

men jeg kan bake

og jeg kan tralle

og jeg kan le

 og - hvor skal du nå?

- Jeg skal ut og sy

vil du være med?

Vi kan jo se

Så det endte det med

-han bakte kakte 

-og hun sydde knapphull 

til bamser og troll

og andre fra oll

i en passelig forhudlet sjel

og et lite skjel

)

PASSELEG EG DRØYMER

Eg vil ha ein å sitte anføttes med
med kvar vår bok, kryssord eller avis
drikke kaffi og te
til eit soundtrack av Billie Holiday
og Neil Young
nokre gongar kikkande lurt og/eller glad mot kvarandre
nokre gongar med møtande blikk
og høytlesing

Labi Siffre-versjon.

Dei kjem kanskje til å vere sørgmodige fyrst (eller glade)
fryktsame

det kjem til å bli tårar
og så held dei kvarandre
og nokre fleire tårar og snufsing
inn mot kragebeinet
og så tar dei ein røyk dei stumpar
etter nokre få trekk


Så byrjar dei kanskje å gå
om dei ikkje allerede
har satt seg og lagt seg på graset
og ho kjem til å trøyste ham

med å vere der, kanskje eit klapp eller ein klem om han vil det
Deretter begynner snakkinga
heilt stilt, hviskande, lit høgt om kvarandre

og hadde folk gått forbi hadde dei ikkje fatta nokonting
eller nesten alt
Og så klarar dei kjenne litt av gleda
om dei ikkje er for slitne

og at dei er holsvoltne og glupske
og ho
har pakka niste og
han har med termos.

Ho kjem til å gløyme heilt ut
at ho har fått åreknutar på det andre beinet óg, ho,

i så ung alder
og han gløymer noko han synest er verst, - som håret som forsvinn på hovudet, fuglebrystet og låra

og dei kjem til
å hugse å sjå kvarandre
og det kjem til å bli
bra

for ingen av dei
går på autopilot
med kjærleiken.

VULKANISME I PONPEII

Vi har ingen garantistar
anna enn løftet
om å sjå kvarandre
om å prøve alt for å ikkje la det skje

Hat er ikkje kjærleikens motsetnad
berre likesæla er det

Så nøklane må vere
å aldri la os bli likesæle
og spørje høgt nok
når me ikkje forstår

og alltid hugse på
at om eg seier noko
og den eine måten
gjer deg lei deg
så meinte eg det
på den andre måten

min libelle, min
pri amo vere
verde

N.B! Det meste av min produksjon

skyldes enorm hjelp og støtte.

Jeg vil herved takke alle bibliotekarer,

forfattere, kjente og fremmede, med spesiell

takk til un Cano, PanAmyrica og gullhjort. Mer

om dette vil nok følge.