onsdag 5. mars 2014

Du Smaker Alltid Som Blåsyre


Han sniker seg
atter en gang inn
 gjennom soveromsvinduet
 nattestid.
Som en sort sol
over tørt regn.

Jeg sukker, 
prøver etter beste evne å avvise ham, 
sende ham vekk.
Lysflørteren.


Men vi vet begge meget vel
 jeg klamrer meg fast
som en gjennomskuelig
gatelampedanser

vingeløs øyenstikkerske.

Neste gang han kommer
vil jeg hive ham
hodestups ut av vinduet
og tingene hans vil havne i søppelkassa!

- Prøver jeg å få fram.
Men det blir bare
et stønn.

Når morgenen kommer
setter jeg gåten
sammen igjen

Rydder vekk
undertøyet.
Hyperrealiteten.
 
Porselerer ansiktet


Og venter på at soundtracket av mitt liv
skal begynne, mens jeg
minner meg selv om (igjen, igjen);
"Det var bare en drøm."