Fortapelse er bare åndenød

Han bar en evighet av tyngde. Aller helst ville han redde verden, men etter et heldig øyeblikk av innsikt hadde han slått seg til ro med å berge en liten øy i havmunnen. Jeg satte ham fast i strupen, klarer ikke å se slik martyrisme uten å bli forbanna, forelska. Jeg ville redde ham, han skulle ville redde meg. Noen burde ta styringen, for følelsene mine har fest når hjernen tar ferie, og ingen tenker på å rydde etterpå. Klart jeg måtte drukne. Jeg har aldri vært en øy.

Kunstmislykkelse

Jeg skrev kjærlighet på speilet. Men innen jeg var halvveis var vi over. Oops?

Klarhet

Når du ikke føler deg vakker, bruk meg som speil, så du kan se klart.

Jeg hadde ingenting å si, så jeg måtte nøye meg med å tenke.

Aeternis

She leapt off the branch and built her wings on the way down

The perks of being a wallflower

Evigheten pluss 1

Hadde bare alle diktene dine vært om deg, og meg, og deg og meg, da ville jeg elsket deg til evigheten pluss 1.

Poetica Mulier, dra til helvete.

Poesien flyter rundt oss, kveler oss med sine langsomme, milde åretak. Slører øynene. Hvisker om bedre tider og livgivende søvn. Hun er en lunefull elskerinne, denne Poetica Mulier. Legger lange, senete fingre rundt skuldrene mine og forsøker forsiktig å riste meg tilbake i live. Jeg takker selvsagt høflig nei, vel vitende om at det bare er et triks for å få en del av sjelen min igjen. Jeg legger meg ned, åpner meg for verden, roper, "Se! Her er jeg!" og håper du vil lukke meg igjen, omfavne meg og gi meg en bitteliten flik verdensfred eller bare litt god sex. Jeg venter, og jeg lengter, og jeg venter igjen, jeg kan ikke annet, og jeg håper du kommer denne gangen, selv om jeg ikke tror det. Jeg er raspet opp fra innsiden, dissekert og undersøkt og funnet for lett, for vanskelig. To poetiske livskunstnere som finner hverandre. Det viser seg at diktene er vår velsignede forbannelse, alt har betydning, alt har symbolsk mening, blir et bilde på verden, hverandre, kjærligheten. Vi kan ikke holde det ut, vi vaier i stormen og orker ikke ta sjansen på å ha en slik makt, å være så klar over at ord gir arr. Kanskje du óg venter. Kanskje du sluttet å vente, for lenge, lenge siden.

Vener

Åpna Ann Helens pc ein dag, og kom over dette:

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bra damer. Eg blir lukkeleg <3 Måtte eg ein dag visa meg dei verdig.

Husk å holde deg varm! Forskning viser at om en ikke fryser, økes sjansen for orgasme betraktelig. Så husk sokkene! ;p Og dette: http://www.youtube.com/watch?v=xf66Lmrqk00&feature=BFa&list=PL221B13914A7EF3A2 er den mest sexy låten jeg vet om.

La navnet mitt forbli det dagligdagse ordet det alltid var. La det bli uttalt uanstrengt, uten at en skygge hviler over det. - H. S. Holland

- Her, ta jakken min. (Jeg elsker deg)

- Det går bra. (Jeg vil bare gå)

- Hvordan har du hatt det? (Tenker du noen gang på meg?)

- Helt greit. (Nei. Hele tiden.)

- Jeg hørte om din mor. (Kan vi prøve igjen?)

- Mhm... (Hvorfor ringte du aldri?)

- Jeg beklager. (Jeg kan forandre meg)

- Takk. (Jeg tror deg ikke)

- Hvordan går det med jobben? (Jeg elsker deg)

- Du vet. Slitsomt. (Jeg elsker deg for høyt)

- Men, vi snakkes da. Hils. (Kom med meg)

- Ja. vi gjør det. (Aldri igjen. Alltid igjen.)

- Farvel.

- Farvel.

Drømmene våre flyr over hodene våre. Kolliderer med hjerteskjærende knas. Knekker vingene og tvinger oss opp på kne. Vi elsker å la verden hvile på våre skuldre, som om vi virkelig var viktige og ansvarlige. Det finnes ingen store sammenhenger. Det finnes bare meg og deg. Og du? Du forlot åstedet for lenge siden.

Hjerte, smerte, etc, etc

Fortell meg hvem du elsker og jeg vil si deg hvem du er.

De tre ordene

Jeg har aldri sagt "jeg elsker deg" til noen. Men det finnes en jeg elsker. Det finnes en jeg tenker på når jeg ikke vil. En som dukker opp når jeg sover. Det finnes en jeg elsker.

Kanskje det er deg.

Lorem ipsum

Det svir så hardt at jeg ikke klarer gråte, spise, bare røyke uendelige sigaretter og forbanne meg i hjertet, du har elsket dem alle, du kaller meg det samme som dem og det er en løgn, for jeg er min egen og du ser bare henne, dem, og kunne jeg drept deg med kaldt blod hadde jeg gjort det, men jeg brenner ihjel og har ingen steder å gjøre av meg annet enn her, og jeg prøver å male, prøver å skrive, skrike, vil ikke la deg se meg falle sammen, men jeg elsker deg, og kan ikke annet og har alltid gjort det og det teller ikke for du har sagt det før jeg har aldri det. Og kunne jeg noe annet ville jeg valgt det, nei, jeg lyger, jeg ville valgt deg en million ganger til, men noen burde skrive en bok, for dette er forbannelser fra Fanden og du kveler meg her jeg ligger, og kunne du bare sett bak øynene mine kunne vi gjort alt og livet hadde vært uimotståelig og trøttende og absolutt fantastisk, men siden jeg er selvstendig (klarte meg selv fra jeg var fire måneder av) kommer jeg ikke til å la deg drukne meg, jeg tar revolveren og planter ni glødende kull i tinningen, for heller dø stående enn leve knelende, og jeg elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg.